Registreringshåndbok

Registreringshåndbok
ESC for å lukke

B01 Ajourholdskode

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Kode for korrigering av inntaket til de videregående skolene i perioden fra siste maskinelle inntak og ut august måned (dvs. 31. august).

Gyldige koder

I Inntatt 
Ikke importert fra VIGO (som inntatt), men er tatt inn som elev ved skolen i august måned.
Endret programområde på samme skole 
Var importert fra VIGO på et programområde, men har byttet over til et annet programområde på samme skole i løpet av august.
N Ikke møtt ved skolestart
Var importert fra VIGO, men har sagt fra seg plassen før skolestart eller ikke møtt opp på skolen første skoledag.
S Avbrutt skolegangen i august
Var importert fra VIGO eller er tatt inn i løpet av august, startet på skolen, men har avbrutt skolegangen i august måned.

V

Nei til plass fra venteliste 
Hadde ventelisteplass etter siste maskinelle inntak. Fått tildelt plass fra venteliste i løpet av august måned, men har takket nei til skoleplassen.

Utfyllende kommentar

Ajourholdskoden benyttes for å ajourføre inntaket fra siste maskinelle inntak fra VIGO. Koden skal kun settes i en begrenset periode (fra skolestart og ut august måned). Dette gjelder bare for de opplæringstilbudene som inngår i fellesinntaket fra VIGO.

Koden skal kun registreres på de elevene som har en endring i forhold til det maskinelle fellesinntaket fra Vigo. Elever som er importerte fra VIGO, og står på inntakslisten, skal IKKE registreres med I.

Elever som blir tatt inn fra venteliste etter skolestart skal registreres med ajourholdskode = I.
Elever som blir tatt inn direkte på skolen (ikke står på venteliste) skal også ha ajourholdskode = I
Elever som tas inn etter skolestart må registreres inn med reell startdato.  Se B02 Startdato på programområder.

Ajourholdskode E skal benyttes dersom programområdekoden endres i de skoleadministrative systemene. Ajourholdskode E skal derfor ikke brukes i kombinasjon med andre ajourholdskoder.


I VIGO fører ajourholdskode = E til at det programområdet eleven slutter på blir satt med status "Strøket, inntatt på annet ønske" (statuskode 61) og det programområdet eleven begynner på blir satt med status "Inntatt ordinært. Svart ja til tilbud om plass" (statuskode 18).

All ajourføring av inntaket i august måned foregår i søkerdelen av VIGO.

Elever som får ajourholdskode N skal registreres med avbruddsårsak IM og avbruddsdato for første skoledag.

Det kan være forskjellige rutiner i fylkene i forhold til inntak av elever som ikke står på venteliste.

Navn i andre systemer

Extens Ajourholdskod
SATS Ajourhold
iSkole Settes etter gitte regler ved registrering i elevbildet

VIGO Voksen

Ikke i bruk i VIGO Voksen

VIGO

Ajourholdskode

B02 Startdato på programområdet

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten startet på utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3).

Gyldige koder

ÅÅÅÅMMDD

 

ÅÅÅÅ = år
MM = måned
DD = dag

Utfyllende kommentar

Startdato skal bare eksporteres fra SAS til VIGO dersom dato avviker fra ordinær inntaksdato (skoleårets startdato). Startdato oppdateres i VIGO dersom startdato avviker fra skoleårets startdato.

 

Når en elev starter sin utdanning fra og med andre skoledag skal det legges inn startdato på programområdet.

 

Det legges inn startdato på programområdet når eleven

  • bytter programområde på samme skole hvor grunnkoden (de 6 første posisjonene) er forskjellig
  • bytter skole

Det er ikke nødvendig å legge inn startdato på programområdet når eleven

  • bytter programområde med samme grunnkode (de 6 første posisjonene)
  • bytter fra STREA til STSSA eller motsatt både på Vg2 og Vg3

Rutinene hvordan de to siste prikkpunktene skal registreres kan variere fra fylke til fylke. Se også A03 Programområdekode under utfyllende kommentarer.

 

Manglende startdato kan føre til at eleven blir overført til OT selv om vedkommende går på skole. Det kan være forskjellige rutiner i fylkene i forhold til hvordan de oppdaterer elever som starter i løpet av skoleåret.

 

Privatister skal ikke ha startdato.

 

Det skal registreres startdato for alle - voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i f.eks. fellesfagene på skole), fagopplæring i skole og praksiskandidater - som går på opplæringstilbud hvor oppstart avviker fra et normalt skoleår (skolestart medio august og skoleslutt medio juni).

Skoleårets skolestartdato blir registrert i VIGO (klasseordningen 1S001) og blir satt for hver skole og/eller hvert programområde. I klasseordningen i VIGO ligger skolens opplæringstilbud i forhold til elever som tas inn fra inntakskontoret.

Ved import fra SAS til VIGO, eller ved manuell registrering i VIGO, vil det bli testet mot skolestartdato som ligger i VIGO (i klasseordningen). Startdato som er før skolestartdato eller etter skolesluttdato (se B04 Avbruddsdato på programområdet) vil bli blanket ved import fra SAS. Startdatoer som blankes kommer som advarsel på loggen ved import i VIGO.

For programområdekoder som ikke ligger i VIGO sin klasseordning vil det ikke være test på startdato ved import i VIGO. 

Navn i andre systemer

Extens Startet utdanningen
SATS Dato begynt
iSkole Startdato
VIGO Voksen Startdato (for startet opplæring på løp)
VIGO Startdato

B03 Startdato på faget

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten startet på faget.
Gyldige koder

ÅÅÅÅMMDD

 

ÅÅÅÅ = år
MM = måned
DD = dag

Utfyllende kommentar

Startdato på faget skal bare registreres dersom eleven bytter fag i løpet av skoleåret eller starter med faget etter skolestart. Startdato oppdateres i VIGO dersom startdato avviker fra skoleårets startdato.

 

Privatister skal ikke ha startdato på faget.

Navn i andre systemer

Extens Oppstartdato
SATS Dato tilmeldt
iSkole Startet
VIGO Voksen Startdato
VIGO Startdato

B04 Avbruddsdato på programområdet

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten avbryter utdanningsprogrammet(Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3).

Gyldige koder

ÅÅÅÅMMDD

ÅÅÅÅ = år
MM = måned
DD = dag

Utfyllende kommentar

Avbruddsdato skal bare eksporteres fra SAS til VIGO dersom dato avviker fra ordinær sluttdato (skoleårets sluttdato). Avbruddsdato oppdateres i VIGO kun dersom avbruddsdato avviker fra skoleårets sluttdato.

Det skal settes avbruddsdato når en elev avbryter opplæringen (fom andre skoledag). Dersom eleven avbryter opplæringen i perioden fra skolestart til ut august brukes ajourholdskoden S. Se også B01 Ajourholdskode. Avbruddsdato kan bli overført enten fra SAS eller OTTO.

Det legges inn avbruddsdato på programområdet når eleven

  • bytter programområde på samme skole hvor grunnkoden (de 6 første posisjonene) er forskjellig
  • bytter skole

Det er ikke nødvendig å legge inn avbruddsdato på programområdet når eleven

  • bytter programområde med samme grunnkode (de 6 første posisjonene)
  • bytter fra STREA til STSSA eller motsatt både på Vg2 og Vg3

Rutinene hvordan de to siste prikkpunktene skal registreres kan variere fra fylke til fylke (se også A03 Programområde under utfyllende kommentarer).

Følgende automatikk ligger i de skoleadministrative systemene:

  • Når en elev får avbruddsdato på programområdet blir alle underliggende fag gitt samme avbruddsdato
  • Fagene blir gitt fagstatus = S
  • Eleven får elevstatus = S på programområdet 
  • Eleven får fullførtkode = S på programområdet

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven skriver under på at den avbryter opplæringen. I hovedsak vil eleven skrive under på fylket sitt skjema for elever som avbryter opplæringen i skoleåret.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Fristen for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato. Dersom eleven har fått karakter i halvårsvurdering 2 og/eller standpunkt/eksamen må den stå som elev på skolen og heller få fravær for de gjenstående dagene ut skoleåret.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato.

Ved en elevs død, meld fra til Inntakskontoret over telefon. Eleven skal sluttføres i skoleadministrativt system og det skal sette N i Til Vigo på eleven når Inntakskontoret har fått melding.

 

Skoleårets skolesluttdato blir registrert i VIGO (klasseordningen 1S001) og blir satt for hver skole og/eller hvert programområde. I klasseordningen i VIGO ligger skolens opplæringstilbud i forhold til elever som tas inn fra inntakskontoret.

Ved import fra SAS til VIGO eller ved manuell registrering i VIGO vil det bli testet mot skolesluttdato som ligger i VIGO (i klasseordningen). Avbruddsdato som er før skolestartdato (se B02 Startdato på programområdet) eller etter skolesluttdato vil bli blanket ved import fra SAS. Avbruddsdatoer som blankes kommer som feilmelding på loggen ved import i VIGO.

For programområdekoder som ikke ligger i VIGO sin klasseordning vil det ikke være test på skolesluttdato ved import i VIGO.

 

Beregning av ungdomsrett og tidsfrist i VIGO:
Ungdomsretten (normalt 3 år): avbruddsdato etter den dato fylket har satt for forbruk av rett.
Tidsfrist (normalt 5 år): avbruddsdato etter 1. september (første året eleven starter opp med videregående opplæring)

Navn i andre systemer

Extens Avbruddsdato
SATS Dato sluttet
iSkole Sluttet
VIGO Voksen Avbrutt (Løpet)
VIGO Avbruddsdato

B05 Avbruddsdato på faget

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Den dato eleven, læringen eller lærekandidaten avbryter opplæringen i faget.

Gyldige koder

ÅÅÅÅMMDD

 

ÅÅÅÅ = år
MM = måned
DD = dag

Utfyllende kommentar

Avbruddsdato på faget skal registreres dersom eleven avbryter opplæringen i faget eller bytter over til et annet fag i løpet av skoleåret. Avbruddsdato oppdateres i VIGO kun dersom avbruddsdato avviker fra skoleårets skolesluttdato.

Ved registrering av avbruddsdato på faget skal det også registreres fagstatus S. Dersom det i slike tilfeller ikke er registrert fagstatus S vil dette bli rettet opp ved import i VIGO (rapport 6A001).


Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær i et enkelt fag, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Fristen for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato på det/de faget/-ene de har ved skoleårets slutt og hvor de får karakter i halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamen. Det skal heller ikke registreres fagstatus S (Avbrutt opplæring i faget). Se B07 Fagstatus.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato på faget.

Navn i andre systemer

Extens Avbruddsdato
SATS Dato avmeldt
iSkole Sluttet
VIGO Voksen Sluttet i faget
VIGO Avbruddsdato

B06 Avbruddsårsak

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Kode som viser årsaken til at eleven avbryter utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3) ) i løpet av skoleåret  eller lærlingen/lærekandidaten hever lærekontrakten/opplæringskontrakten.

Gyldige koder

Avbruddsårsaker skole

AR  Fått arbeid
AS Begynt på annen skole
AP Byttet til nytt programområde/utdanningsprogram på samme skole 
FL Flyttet 
FR Stort fravær 
FV Feilvalg 
IM Ikke møtt 
LA Sluttet på skolen i løpet av skoleåret for å begynne i lære 
LV Lang reisevei 
MI Militærtjeneste 
OP Manglende oppholdstillatelse 
PM Permisjon
PS Personlige årsaker

SL

Skolelei/motivasjon
UH Utenlandsopphold 
UK Utvekslingselev, kalenderår 
US Utvekslingselev, skoleår 
VA Fagvansker 
AF Annen frafallsårsak/ikke oppgitt

Se også under C12 Sluttårsaker fagopplæring

Utfyllende kommentar

Kodene fastsettes av VIGO Kodeverksgruppe

Kun gyldige koder skal ligge i SAS og VIGO. Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven skriver under på at den har avbrutt opplæringen på skolen. I hovedsak vil eleven skrive under på fylkets skjema for elever som avbryter opplæringen i skoleåret. Se også under B04 Avbruddsdato.

 

Personlige årsaker kan være sykdom, svangerskap/fødsel eller andre årsaker.

Navn i andre systemer

Extens Avbruddsårsak
SATS Sluttårsak
iSkole Sluttårsak/sluttkode
VIGO Voksen Ikke i bruk i Vigo Voksen
VIGO Årsakskoder (bilde 5S021), Avbruddskode/Avbruddsårsak (bilde 4S001)

B07 Fagstatus

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Elevens, privatistens eller kandidatens (voksne) status på et gitt fag.
Gyldige koder

E Elev 
Gjelder elev som deltar i undervisningen eller er tatt inn som elev ved skolen. Eleven følger ordinær læreplan og skal ha alle timene og skal gis halvårsvurdering 2 eller standpunktkarakter. Det skal føres fravær for eleven.
A

Spesialundervisning
Gjelder elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan (i det aktuelle faget) etter
opplæringslova § 5-1 og forskrift til opplæringslova § 3-20, tredje ledd.

F

Fritatt 
Gjelder elev som er fritatt fra opplæring i det aktuelle faget etter forskrift til opplæringslova § 1-11§ 1-12 og § 1-16. Eleven vil kunne få kompetansebevis/vitnemål for hele programområdet dersom vedkommende tar programområdets øvrige fag.

M

Fagopplæring i skole
Gjelder elev som tar fag på et opplæringstilbud som er fagopplæring i skole.

N Nettundervisning 
Gjelder elev som helt eller delvis får opplæringen i faget over internett i stedet for i undervisningsgrupper ved en skole.
U Utenlandsk utvekslingselev i Norge 
Gjelder utenlandsk elev som går i videregående skoler i Norge.
P Privatist 
Er ikke elev i det aktuelle faget, men har tatt eksamen som privatist.
R

Realkompetansevurdert
Gjelder kandidat som ikke har hatt opplæring, men er blitt vurdert på bakgrunn av en realkompetansevurdering i hele faget etter bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 4-13 eller er fritatt etter forskrift til opplæringslova § 1-13.

V

Voksen
Gjelder deltaker som får opplæring i faget på skolen og følger opplæring spesielt organisert for voksne (inkl. nettundervisning spesielt organisert for voksne).

O Oppdragsundervisning
Gjelder elev som får opplæring i faget på skolen på oppdrag fra en annen institusjon.
S Avbrutt opplæringen i faget
Gjelder elev som avbryter opplæringen i faget i løpet av skoleåret.

Utfyllende kommentar

Fagstatus er en kode for undervisningen og/eller grunnlaget for karakteren. Den gir informasjon om hvordan det enkelte faget er gjennomført eller evt. ikke gjennomført.

E

Elev

Elever med grunnleggende norsk (eks NOR1159) skal ha fagstatus E.

Elever som har fritak for vurdering med karakter jf forskrift til opplæringslova § 3-21 (minoritetsspråklige elever som nylig er kommet til Norge), § 3-22 (fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål) og § 3-23 (fritak for vurdering med karakter i kroppsøving) skal ha fagstatus E (alternativ A). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 7.3 og 10.2.

Voksne som går på ordinære undervisningstilbud skal ha fagstatus = E. Disse skal følge bestemmelsene i forskrift til opplæringslova kapittel 3 (herunder bestemmelsene om fravær, vurdering osv).

Praksiskandidater og lærlinger/lærekandidater (med full opplæring i bedrift) som tar fellesfag og får standpunktkarakter i faget.
Elever som tar videregående fag (på en videregående skole) når de fortsatt går i grunnskolen, jf. forskrift til opplæringslova § 1-15.

A

Spesialundervisning
Fagstatus A skal benyttes i alle fag hvor en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er uavhengig av om det er grunnlag for å sette karakter i faget eller ikke.

Elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag, jf. forskrift til opplæringslova § 3-20, tredje ledd. Eleven får IV (ikke vurderingsgrunnlag) dersom det ikke er grunnlag for å sette tallkarakter (1-6) i faget. Se også under B10 Spesialundervisning.

F

Fritatt (fra opplæring eller vurdering i faget)

Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 7 for føring av standpunktkarakter og fagmerknad for elever som får godkjent fag fra Norge eller utlandet som det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i læreplanverket. Gjelder også elever som får fritak for opplæring i skriftlig sidemål og kroppsøving.

M

Fagopplæring i skole
Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som får fagopplæring i skole (Vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass). Skal kun benyttes på FOS9000 og evt. dersom det gis opplæring i KRO1006. Se for øvrig under Elevstatus M på B08 Elevstatus.

N

Nettundervisning
Faget skal registreres på den skolen som har dokumentasjonsansvaret. Det forutsettes at det blir gitt standpunktkarakter i faget. Det forutsettes også at fravær blir registrert.

U

Utenlandsk utvekslingselev i Norge
Hvis fagstatus = U på et fag vil alle fag få fagstatus = U og programområdet får elevstatus = U ved import i VIGO.

P

Gjelder også lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater som tar Vg3 eksamen (sentralt gitt skriftlig eksamen i programfagene) jf. forskrift til opplæringslova § 3-53, § 3-54 og § 3-55.

Elever som tar eksamen i morsmål som erstatning for annet språkfag (fellesfag). Disse skal registreres med aktuell FSP- eller PSP-fagkode. 
Fagstatus skal være P når det ikke blir gitt opplæring i faget. Det er uavhengig av om eksamen av praktiske grunner gjennomføres på skolen eller blir gjennomført på eksamenskontoret.

Det er kun privatister som har tatt eksamen som overføres til VIGO. Privatister som ikke møter til eksamen skal ikke rapporteres.

R

Realkompetansevurdert
Kandidater som er realkompetansevurdert jf. forskrift til opplæringslova § 4-13 skal registreres med Godkjent i karakterrubrikken (for eksamenskarakter). Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.3.

Kandidater som er fritatt etter egne regler for voksne jf. forskrift til opplæringslova § 1-13 skal ha Fritatt i karakterrubrikken (for eksamenskarakter). Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 7.4 

Begge grupper skal ha fagstatus = R

En person kan kun bli realkompetansevurdert i faget en gang. 

V

Voksen
Gjelder deltaker som ikke går på ordinære undervisningstilbud, men får opplæring særskilt organisert for voksne, jf opplæringslova § 4A-3.

 

Frittstående videregående skoler er ikke godkjent for å gi et eget tilbud tilpasset voksne. Alle som tas inn ved denne type skole vil ha fagstatus E (Elev).

O

Oppdragsundervisning
Annen institusjon er å betrakte som en ekstern institusjon som kjøper en tjeneste fra en videregående skole.

Kan også gjelde praksiskandidater som får opplæring ved en skole, for å kunne ta Vg3 eksamen (sentralt gitt skriftlig eksamen i programfagene), før de kan melde seg opp til fag-/svenneprøven. Henviser til forskrift til opplæringslova § 3-54 og § 3-55.

S

Avbrutt opplæringen i faget 

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha fagstatus S (Avbrutt opplæring i faget) på det/de faget/-ene de ved skoleårets slutt får karakter i halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamen. Se B05 Avbruddsdato på faget.

Dersom eleven avbryter opplæringen i et programfag slik at de ikke skal opp til tverrfaglig eksamen (gjelder Vg2 og Vg3 på yrkesfag) skal det også settes fagstatus = S på fagkoden for tverrfaglig eksamen. Gjelder kun dersom faget (tverrfaglig eksamen) allerede er lagt inn på eleven.

Elev som avbryter et fag i løpet av skoleåret for å ta faget som privatist skal registreres med fagstatus P dersom eksamen tas på samme skole. Blir eksamen foretatt på annen skole (eks. Eksamenskontoret) settes fagstatus S i faget på den skolen hvor eleven avbryter opplæringen.

 

Fag med fagstatus F, P, R og S (ved avbrudd før forbruk av rett) skal ikke være med i kursprosenten.
Fag med fagstatus F og R gir ikke uttelling i Lånekassen.

Navn i andre systemer

Extens Status (på fag)
SATS Fagstatus
iSkole VIGO Fagstatus
VIGO Voksen Ikke eget felt. Alle fag får automatisk fagstatus R.
VIGO Fag-status

B08 Elevstatus

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 11.08.2017
Definisjon Elevens, privatistens, kandidatens (voksne), lærlingens eller lærekandidatens status på et gitt programområde.
Gyldige koder

E

Elev
Gjelder elev som har fagstatus = E i alle fag eller en kombinasjon av fagstatus = E, F, N, O og P, og følger opplæring i et programområde med planlagt full kompetanse. Gjelder også elev som er tatt inn til programområder over 2 år og elev med fagstatus A i ett eller flere fag, og som ved skoleårets slutt får tallkarakter og/eller IV og FAM-koden ulik FAM05.

Gjelder også elever med fagstatus A i ett eller flere fag, og som ved skoleårets slutt får tallkarakter og/eller IV og FAM21.

A

Spesialundervisning
Gjelder elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan etter
opplæringslova § 5-1 og forskrift til opplæringslova § 3-20, tredje ledd og som ved skoleårets slutt har ett eller flere fag med karakteren IV og FAM05.
D Deltidselev
Gjelder elev som bare tar noen fag uten at det er ment å skulle føre til et helt programområde på normert tid. Private videregående skoler markere om en elev er deltidselev.

U

Utenlandsk utvekslingselev i Norge.
Gjelder utenlandsk elev som går i videregående skoler i Norge.

I

Norsk utvekslingselev i utlandet. 
Gjelder norsk elev som går på en skole i utlandet der undervisningstilbudet ikke er organisert i regi av fylkeskommunen.
M

Fagopplæring i skole
Gjelder lærling/lærekandidat som får fagopplæring i skole.

P

Privatist
Gjelder person som tar alle fag, som vedkommende tar i et programområde, som privatist (har bare fagstatus = P).

V

Voksne 
Gjelder kandidat som i minst ett fag deltar i opplæring spesielt organisert for voksne (har fagstatus = V) eller har fagstatus = R (er realkompetansevurdert eller fritatt i minst ett fag etter forskrift til opplæringslova § 1-13).

O

Oppdragsundervisning,
Gjelder person som tar alle fag, som vedkommende tar i et programområde, som oppdragsundervisning (fagstatus = O).

S Avbrudd hele programområdet
L Lærling i programområdet (opplæring i bedrift)
K Lærekandidat i programområdet (opplæring i bedrift)

Utfyllende kommentar

Elevstatus beregnes i VIGO ut fra den fagstatus som er overført fra SAS. Se nærmere informasjon på vigoiks.no. For å kunne beregne elevstatus må utdanningsprogrammet/programområdet inneholde minimum ett fag.

E

Elev

Elev som følger undervisningstilbud utenfor Norge på undervisningsopplegg som er organisert i regi av fylkeskommunen skal ha elevstatus = E. Se også nedenfor om elever med fagstatus A og som kan få elevstatus E ved skoleårets slutt.

A

Spesialundervisning

Elever med fagstatus A i minimum ett fag vil få beregnet elevstatus = A før det er satt karakterer. Ved skoleårets slutt vil elever med fagstatus A som har tallkarakter og/eller IV + FAM-kode ulik FAM05 i alle fag få endret sin elevstatus fra A (spesialundervisning) til E (elev). Se også under B07 Fagstatus og B10 Spesialundervisning.

D

Deltidselev
Frittstående videregående skoler må registrere elevstatus D for elever som er deltidselev. Dette er viktig i forhold til tilskudd til de private videregående skolene. Se forskrift til opplæringslova § 6-5.

Fylkeskommunale videregående skoler behøver ikke registrere elevstatus D. Her kan rutinene variere mellom fylkene.

Se også forskrift til opplæringslova § 6-5 (generelt), § 6-27 (Vg1) og § 6-39 (Vg2 og Vg3)  i forhold til inntak som deltidselev.

U

Utenlandsk utvekslingselev i Norge 
Dette er uavhengig av om eleven får karakter eller ikke.
Hvis fagstatus = U på et fag vil alle fag få fagstatus = U og programområdet får elevstatus = U

I

Norsk utvekslingselev
Denne elevstatus registreres bare i VIGO.
Elever som er utvekslingselever må registreres manuelt på Inntakskontoret. Dette gjelder både for elever som går i fylkeskommunale og private videregående skoler. Det bør etableres gode rutiner for informasjonsflyt fra de private videregående skolene. Utvekslingselever registreres med skolenummer 24499, aktuell programområdekode og riktig fullførtkode.

M

Fagopplæring i skole

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som får fagopplæring i skole (Vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass). Disse elevene skal ha tildelt fagkoden FOS9000 i SAS. Se også under A04 Fagkoder. I VIGO blir disse programområdekodene beregnet til kursprosent 100.

V

Voksen
Elever som registreres med elevstatus V må være knyttet opp mot voksenopplæringsmidler (581 i KOSTRA).
 

Frittstående videregående skoler er ikke godkjent for å gi et eget tilbud tilpasset voksne. Alle som tas inn ved denne type skole vil ha elevstatus E (Elev). Se under B07 Fagstatus. 

O

Oppdragsundervisning 
Opplæring som er betalt av f.eks NAV, AOF, Friundervisningen eller en bedrift. Undervisningen skjer på, og er administrert av, en fylkeskommunal videregående skole. Kan også være personer som tar restteori for lærling/lærekandidat.

L

Lærling
Settes i VIGO og gir kursprosent 100.

K

Lærekandidat

Settes i VIGO og gir kursprosent 100.

 

Navn i andre systemer

Extens Elev status
SATS Elevstatus
iSkole Elevstatus
VIGO Voksen Ikke eget felt. Alle kandidater får automatisk elevstatus V.
VIGO Status b eller Status m

B09 Elevtimer

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Elevens timer i faget; følger normalt fagets omfang (GREP) i 60 minutter.
Gyldige koder Fagets omfang (GREP) er default.
Utfyllende kommentar

Kun avvikende timetall skal registreres inn i dette feltet. Avrundet til heltall (ikke desimaler).

 

Elevtimer overstyrer årstimer på faget, hvis utfylt. Disse timene blir overført til Lånekassen.

 

For følgende fagkoder det legges på korrekt årstimetall i "Elevtimer":

  • NOR3001/NOR3002/NOR3003
  • ENG3001/ENG3002/ENG3003
  • NOR1801 til NOR1818
  • UPF3900, UPF9001, UPF9900 til UPF9920
  • IOP1000/IOP2000/IOP3000/IOP4000/IOP5000 (Se under A04 Fagkode)
  • TEO9000 (Se under A04 Fagkode)
  • YSL2001, YSL2002, YSL3001 og YSL3002 (Yrkessjåførkurs for voksne)
  • YFF4190 og YFF4290

For disse fagkodene er det timetallet på Elevtimer som danner grunnlag for omfanget av opplæringen innenfor programområdet. Dersom elevtimer ikke blir registrert inn på faget/fagene vil ikke faget være med i beregning av kursprosenten. Dette kan føre til at eleven får for liten kursprosent og derav ikke forbruker et år av retten.

SSB og Udir får tilsendt elevtimer i tillegg til årstimer på fag. Lånekassen får tilsendt elevtimer for de fag der det ikke er årstimer på faget.


Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Navn i andre systemer

Extens E.timer
SATS Vigo_årstimer
iSkole Omfang
VIGO Voksen Timer underv (gjelder TEO9000) og Timer/PFO (gjelder aktuelle PFO-fag)
VIGO Elevt

B10 Spesialundervisning

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Definisjon Opplæringslova § 5-1.
Eleven har fått enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag og registreres med fagstatus A i disse fagene.

Gyldige koder

Det er en kombinasjon av fagstatus, elevstatus, fagkoder, programområdekoder og fullførtkode som sier om eleven har spesialundervisning med avvik fra læreplanen.

Utfyllende kommentar

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag skal ha ført fagstatus A (Spesialundervisning) på aktuelt fag. Se også B04 Fagstatus.

Elevens rett etter opplæringslova § 5-1 er en individuell rettighet og det er et krav om at det skal treffes enkeltvedtak etter opplæringslova § 5-1. Før det treffes enkeltvedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering jf. opplæringslova § 5-3. For elever som har rett til spesialundervisning, skal det etter at det er truffet et enkeltvedtak utarbeides en IOP (individuell opplæringsplan) for eleven, jf. opplæringslova § 5-5.

 

For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 og individuell opplæringsplan, gjelder bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 3-20, tredje ledd. I tredje ledd er det eksplisitt regulert at elever i videregående opplæring ikke kan få fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan. Unntak gjelder for skriftlig sidemål, jf. forskift til opplæringslova § 3-22, andre ledd.

 

Vilkår for Inntak

En søker med behov for spesialundervisning, og som har fått slikt enkeltvedtak, skal som hovedregel tas inn til videregående opplæring gjennom det ordinære inntaket. Søkeren kan tas inn gjennom fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringslova § 6-15, fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, jf. forskrift til opplæringslova § 6-17, fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk, jf. forskrift til opplæringslova § 6-18 eller fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid (flere år på Vg1), jf. forskrift til opplæringslova § 6-19. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med vedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-22.

 

Det er færre grupper som har fortrinnsrett til Vg2 og Vg3. Søkere til Vg2 og Vg3 har ikke fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram. Søkere til Vg2 og Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning kan tas inn etter forskrift til opplæringslova § 6-30 som regulerer fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, forskrift til opplæringslova § 6-31 som gjelder med rett til opplæring i eller på tegnspråk eller forskrift til opplæringslova § 6-32 som gjelder søkere med vedtak om utvidet tid til Vg2 eller Vg3. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med enkeltvedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-35.

Alle søkerne skal søke seg inn på grunnkoden (de 6 første posisjonene i utdanningsprogram-/ programområdekoden). I forbindelse med inntaket kan elevene kodes om til en av kodene for grunnkompetanse (se under). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Koder for grunnkompetanse på utdanningsprogram/programområder.

Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og hvor målet er at det ikke skal gis opplæring i alle kompetansemålene i faget etter gjeldende læreplan, må være registrert på ett av utdanningsprogrammene/programområdene hvor målet er grunnkompetanse. Dvs. det er ikke planlagt full kompetanse i utdanningsprogrammet/programområdet for eleven, og eleven vil sannsynligvis ende opp med IV (ikke vurderingsgrunnlag) og FAM05 (individuell opplæringsplan) i ett eller flere fag med fagstatus A.

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i ordinære basisgrupper:

xxxxx1H--- Grunnkompetanse (Vg1)
xxxxx2H--- Grunnkompetanse (Vg2)
xxxxx3H--- Grunnkompetanse (Vg3)

 

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i egne basisgrupper:

xxxxx1HT-1 Spesialundervisning med opplæring i egen gruppe, 1. år (Vg1)
xxxxx1HTA1 Spesialundervisning med opplæring i liten gruppe A, 1. år (Vg1)
xxxxx1HTH1 Spesialundervisning med opplæring i liten gruppe H, 1. år (Vg1)

 

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg1:

xxxxx koden for utdanningsprogrammet (Vg1)
1   nivå (Vg1)
H   grunnkompetanse
T  opplæring i egen gruppe/liten gruppe
A/H A er tenkt for de som f.eks. kan få arbeid i vernet bedrift når de er ferdig med videregående opplæring 
H er tenkt for de som vil være på et dagsenter når de er ferdig med videregående opplæring.
1    antall år videregående opplæring (1 = 1. år, 2 = 2. år osv)

 

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg2 og Vg3:

xxxxx koden for programområdet (Vg2 eller Vg3)
2  nivå (2 for Vg2 eller 3 for Vg3)
H   grunnkompetanse

 

Fagstatus A
Det skal registreres fagstatus A i alle fag hvor eleven får et enkeltvedtak om spesialundervisning. Se under B7 Fagstatus og B8 Elevstatus.

Elever som kommer inn under ovenstående regler blir behandlet som elev med "Spesialundervisning" (se under "Gyldige koder") i forbindelse med rapportering til SSB og Utdanningsdirektoratet.

Undervisningstimetall
En elev med enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder andre elever, jf. opplæringslova § 5-1. Det vil si det timetallet som gjelder for det utdanningsprogrammet/ programområdet eleven er tatt inn til.

Dokumentasjon
For føring av koder for utdanningsprogram/programområde og fagkoder på kompetansebevis skal kun programområdekoder og fagkoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet, gjennom Grep, benyttes. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 11.3

Se også under B07 Fagstatus, B08 Elevstatus og B21 Fullførtkoder

Se også informasjon på vigoiks.no:  
Regler for registrering av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Eksempler på registrering av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP

Navn i andre systemer Ikke eget felt

B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Opplæringslova § 3-12
Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Gyldige koder

Elever som får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
NOR1051 nivå 1, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1052 nivå 1, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1053 nivå 1, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1054 nivå 1, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
NOR1151 nivå 1, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1152 nivå 1, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1055 nivå 2, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1056 nivå 2, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1057 nivå 2, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1058 nivå 2, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
NOR1155 nivå 2, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1156 nivå 2, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1059 nivå 3, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1060 nivå 3, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1061 nivå 3, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1062 nivå 3, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
NOR1159 nivå 3, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1160 nivå 3, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Elever som får opplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
NOR1801 nivå 1, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1802 nivå 1, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1803 nivå 1, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1804 nivå 1, Vg3 påbygg til generell studiekompetanse
NOR1805 nivå 2, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1806 nivå 2, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1807 nivå 2, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1808 nivå 2, Vg3 påbygg til generell studiekompetanse
NOR1809 nivå 3, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1810 nivå 3, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1811 nivå 3, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram
NOR1812 nivå 3, Vg3 påbygg til generell studiekompetanse
NOR1813 nivå 1, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1814 nivå 1, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1815 nivå 2, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1816 nivå 2, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1817 nivå 3, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram
NOR1818 nivå 3, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram 

Utfyllende kommentar

Generelt:
I henhold til opplæringslova § 3-12 kan elever med annet morsmål enn norsk og samisk ha rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig kan slike elever også ha rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk) eller begge deler. Vilkårene er at eleven har et annet morsmål enn norsk og samisk, samt at eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig undervisning i norsk og de andre fagene.

Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring forutsetter at eleven har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 3-12.

Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i de enkelte fagene skal bare gis så langt det er nødvendig. Hva som er nødvendig kan ikke strekke seg lenger enn til at eleven er god nok i norsk til å følge den vanlige undervisningen på norsk.

Når eleven har fått et enkeltvedtak etter opplæringslova § 3-12 kan eleven enten følge den ordinære læreplanen i norsk eller læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dersom morsmålsopplæring vurderes som nødvendig, skal læreplanen i morsmål for språklige minoriteter brukes.

Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er ikke egne fag, men er ekstra hjelp til elever som har annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen på norsk. Se også B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring for språklige minoriteter er nivåbaserte overgangsplaner som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Så lenge elevene følger læreplanen i grunnleggende norsk eller læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal de ikke ha vurdering med karakter. Når elevene kan følge ordinær læreplan i norsk skal de ha vurdering med karakter. 


Elever/privatister med kort botid i Norge har mulighet for å gå opp til en egen skriftlig eksamen i norsk. For ytterligere informasjon henvises til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Norsk som andrespråk -overgangsordning

Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven.

Dersom en elev (med fagkode NOR1051 til NOR1160) i løpet av skoleåret går over til norsk med "ordinær" fagkode må følgende rutine benyttes:

  • Fagstatus på faget med fagkode NOR1051 til NOR1160 endres fra E til S og det settes avbruddsdato på faget = dagen eleven går over til ordinær norsk.
  • Den "ordinære" fagkoden får fagstatus = E og det settes startdato på faget = dagen eleven starter med dette faget.

Dersom eleven følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ut hele skoleåret skal eleven ha fagstatus = E ved slutten av skoleåret. Det skal ikke registreres karakterer på fagkodene for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. 

Opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk skal være med i beregning av omfanget av opplæringen innenfor programområdet.

Fagkode for grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.

Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.

Dersom en elev i løpet av skoleåret slutter å følge læreplanen i morsmål for språklige minoriteter (med fagkode NOR1801 til NOR1818) må følgende rutine benyttes:

  • Fagstatus på opplæringen med fagkode NOR1801 til NOR1818 endres fra E til S og det settes avbruddsdato på opplæringen = dagen eleven er ferdig med faget. 

Dersom eleven følger læreplanen i morsmål for språklige minoriteter ut hele skoleåret skal den ha fagstatus = E ved slutten av skoleåret. Det skal ikke registreres karakterer på fagkodene for morsmålsopplæring for språklige minoriteter. 

Opplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal ikke være med i omfanget av opplæringen innenfor programområdet. Fagkoden for morsmål for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Navn i andre systemer Se under fagkoder.

B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 11.08.2017
Definisjon Styrket opplæring i norsk og engelsk gjelder minoritetsspråklige elever som har behov for styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk.
Gyldige koder

NOR3001 Norsk, styrket opplæring, Vg1
NOR3002 Norsk, styrket opplæring, Vg2
NOR3003 Norsk, styrket opplæring, Vg3
ENG3001 Engelsk, styrket opplæring, Vg1
ENG3002 Engelsk, styrket opplæring, Vg2
ENG3003 Engelsk, styrket opplæring, Vg3 

Utfyllende kommentar

Fra Rundskriv Udir-01-2017, Punkt 3.3.

 

Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

 

Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag fremgår av Rundskriv Udir-01-2017, Punkt 3.3.

 

Omdisponering av timer krever ikke enkeltvedtak.

 

Det timetallet som er omdisponert til faget må registreres i variabel "Elevtimer". Omdisponeringen (fagkodene NOR3001/02/03 og ENG3001/02/03) skal være med i kursprosenten.

 

Det skal føres "Deltatt" i karaktefeltet med tilhørende fagmerknad FAM19 "Utv. omf. i norsk" og FAM26 "Utv omf. i engelsk" utenfor den styrkede opplæringen. Rundskriv Udir-01-2016 og Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.1. Se under B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk vedrørende karakterføring når det ikke er grunnlag for å sette Deltatt.

 

Se under B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk vedr føring dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.

Navn i andre systemer Se under fagkoder.

B13 Karaktertermin

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Betegnelse på perioden karakteren settes
Gyldige koder

H1 Halvårsvurdering midt i opplæringsperioden (tidligere T1 - Termin 1)
H2 Halvårsvurdering for fellesfag ved slutten av skoleåret dersom faget ikke blir avsluttet
(tidligere T2 - Termin 2)
ST Standpunkt (og Eksamen)

Utfyllende kommentar

Henvisning til forskrift til opplæringslova § 3-13 og § 3-18.

 

Koden vil ligge på eksportfilen fra SAS til VIGO og vise hvilken termin faget/karakteren er tatt på.

I de skoleadministrative systemene har dette en annen benevning. 

 

På nettsiden til Vigo IKS ligger en oversikt over Fellesfag i videregående opplæring - halvårsvurdering 2 og standpunkt.

Navn i andre systemer

Under er satt opp hva de enkelte feltene i SAS heter:

Extens Akt.type (T1, T2, S, E)
SATS Kar.art (1. termin, 2. termin, Standpunkt, Eksamenskarakter)
iSkole 1.h.å. og Stp
VIGO Voksen Godkjent/Eksamen, Standpunkt, Halvårsvurd.
VIGO H1, H2, Stp, Skr, Mun, Ann

B14 Merknad for Yrkesfaglig fordypning

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Navn på programområdet (Vg3) som det blir tatt kompetansemål fra som yrkesfaglig fordypning
Gyldige koder

Fritekst

Gyldige benevnelser: Programområdets navn - finnes på Grep.

Utfyllende kommentar

Yrkesfaglig fordypning erstatter prosjekt til fordypning fom skoleåret 2016-2017.

 

Friteksten skal omfatte navnet på programområdet/-ene (Vg3) det velges kompetansemål fra. "Friteksten" overføres fra SAS til VIGO.

Denne informasjonen er viktig for fagopplæring i forhold til formidling av lærlinger. Informasjonen gjelder derfor i hovedsak for programområder hvor eleven skal ut i lære i Vg3. Det gjelder YFF både på Vg1 og Vg2. Dette må være på plass i SAS før VIGO henter ut karakterene for halvårsvurdering 1. Karakterene for både Vg1 og Vg2 sendes ut til aktuell lærebedrift.

Dersom det pga periodisering av undervisningen ikke blir gitt karakter i faget i forbindelse med H1 skal faget stå med blank i karakterfeltet. Istedenfor navnet på programområdet føres "Faget undervises i 2. termin" på raden for H1.

Disse merknadene skal ikke ut på kompetansebevis eller vitnemål.

Navn i andre systemer

Extens PFO Merknad
SATS Fagmrk.param
iSkole Prosjekt til fordypning
VIGO Voksen Ikke i bruk i  VIGO Voksen (tilkoblede kompetansemål vises som angivelse av innhold)

VIGO

Merknad (generell)

B15 Eksamensform

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Den eksamen som gis lokal og sentralt
Gyldige koder

Koden er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep.

S Skriftlig eksamen
M Muntlig eksamen
P Praktisk eksamen
MP Muntlig-praktisk eksamen

Utfyllende kommentar

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.6 og 6.1.

Det finnes kun en eksamensform pr fagkode. Det skal derfor være et en til en forhold mellom fagkode og eksamensform. Eksamensformen er gitt i læreplanverket.

Det er viktig at kun den eksamensform som skal ut på vitnemålet blir registrert i SAS.

Eksamensform P og MP legges i felt "Karakter Annet" i VIGO. Dersom det skal føres stiplet linje i eksamensform skal også karakteren legges i feltet "Karakter Annet" i VIGO.

For kandidater som er realkompetansevurdert skal karakteren "Godkjent" registreres i rubrikken for eksamenskarakter og feltet "eksamensform" skal føres med "stiplet linje" (dvs blank i SAS). Det er også andre tilfeller hvor eksamensform skal være ført med "stiplet linje" (dvs blank i SAS). Oversikt over dette finnes i skriv fra utdanningsdirektoratet
Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.3.


Det skal ikke føres eksamensform for fagprøve på vitnemål eller kompetansebevis.

 

 

Navn i andre systemer

Extens Akt.form
SATS Eks.type
iSkole Eksamensform
VIGO Voksen Eks.form
VIGO EksForm

B16 FAM-kode

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Kode for fagmerknad
Gyldige koder

Kodene er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 3.1.

Utfyllende kommentar

 

Navn i andre systemer

Extens Fagmerknad
SATS Fagmrk.kode
iSkole Merknad
VIGO Voksen Merknad
VIGO FAM kode

B17 FAM-merknad

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Fastsatt tekst for en gitt fagmerknad.

Gyldige koder

Gyldig tekst er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 3.1.

Utfyllende kommentar

"Standardtekst" på FAM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

FAM13, FAM16, FAM41, FAM42, FAM46 og FAM48 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til Vigo som "Fritekst".

Navn i andre systemer

Extens Kar.merknad
SATS Fagmrk.Param
iSkole Merknad parameter
VIGO Voksen Merknad
VIGO FAM variabel tekst

B18 VMM-kode

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Kode for vitnemålsmerknad
Gyldige koder

Kodene er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 3.2, 3.3 og 3.4.

Utfyllende kommentar

 

Navn i andre systemer

Extens Merknad (på vitnemålsfliken)
SATS Vit-mrk.kode
iSkole Vitnemålsmerknad
VIGO Voksen Ikke i bruk i Vigo Voksen (se VMM-merknad)

VIGO

Kode

B19 VMM-merknad

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Vitnemålsmerknadsteksten
Gyldige koder

Gyldig tekst er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 3.2, 3.3 og 3.4.

Utfyllende kommentar

Standardteksten på VMM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

VMM17, VMM18, VMM19, VMM29, VMM31, VMM32 og VMM33 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til Vigo som "Fritekst". 

Navn i andre systemer

Extens Merknad (på vitnemålsfliken)
SATS Henger på koden
iSkole Merknadsparameter
VIGO Voksen VMM Merknad (ligger på løpet, brukes ved utskriving av kompetansebevis) 

VIGO

Variabel 1 og Variabel 2

B20 Oppmøtestatus

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Status for oppmøte ved sentralt gitt eksamen og lokalt gitt eksamen.

Gyldige koder

Avlagt
Dokumentert fravær
Ikke dokumentert fravær

Utfyllende kommentar

Fravær fra eksamen blir regnet som dokumentert når eleven eller privatisten er hindret fra å møte til eksamen, hindringen ikke er forventet og han eller hun ellers ikke kan lastes for hindringen. Eleven eller privatisten må kunne legge frem dokumentasjon på dette jf forskrift til opplæringslova § 3-35.
 

PAS har disse kodene for sentralt gitt eksamen:

Deltatt (ligger som default)
Ikke deltatt
Syk

Elev/privatist som har gyldig sykefravær kan være registrert med "Syk" i PAS. Disse skal ha ført "Dokumentert fravær" i SAS. Det er mulig eleven/privatisten først leverer dokumentasjon på gyldig fravær etter at eksamensresultatet er overført til SAS (dvs er overført fra PAS til SAS som "Ikke deltatt"). I slike tilfeller må oppmøtestatus rettes i SAS. 


Manglende besvarelse benyttes av sensor dersom de mangler eksamensoppgaven. I slike tilfeller bør sensor ta kontakt med aktuell fylkeskommune for avklaring.


For sentral gitt eksamen kommer koden fra PAS til SAS. For lokal gitt eksamen må koden registreres inn i SAS.

Ikke møtt (IM) til eksamen krever påført riktig FAM-kode.

Navn i andre systemer

Extens Oppmøtestatus
SATS Oppmøtestatus
iSkole Oppmøte
VIGO Voksen Ikke i bruk i Vigo Voksen
VIGO Oppmøte-status

B21 Fullførtkode

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 11.08.2017
Definisjon Gir status på hvordan eleven har gjennomført et programområde ved (det normale) skoleårs slutt.
Gyldige koder

Fullført og bestått
Eleven, kandidaten (voksne) eller privatisten har fullført og bestått hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3).

I

Fullført og ikke bestått 
Eleven, kandidaten (voksne) eller privatisten har fullført hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3), men har ikke bestått (karakteren 1 eller IB - ikke bestått) i ett eller flere fag.

M

Ikke fullført pga mangler grunnlag for vurdering 
Eleven, kandidaten (voksne) eller privatisten har hatt tilbud om opplæring/privatisteksamen i alle fag i utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3), men har ikke fullført fordi personen mangler grunnlag for vurdering (IV - ikke vurderingsgrunnlag) i ett eller flere fag uten at dette skyldes vedtak om spesialundervisning og IOP, eller har ikke møtt til eksamen (IM i rubrikken for eksamenskarakter).

A

Eleven har ett eller flere fag med IV og FAM05 på ordinære fag eller har hatt opplæring på IOP-fagkoder. 
Eleven har gjennomført utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) og har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. Eleven har hatt enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan, og har fått IV (ikke vurderingsgrunnlag) og FAM05 (individuell opplæringsplan) i ett eller flere ordinære fag, eller har hatt opplæring på IOP-fagkoder.

Eleven (med annet morsmål enn norsk og samisk) har ved utgangen av skoleåret fortsatt opplæring etter læreplanen for grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

H

Holder fortsatt på med opplæringen eller er deltidselev 
Eleven, kandidaten (voksne) eller privatisten har ikke fullført hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) og holder fortsatt på med opplæringen, eller er deltidselev.

S

Avbrutt opplæringen i løpet av skoleåret 
Eleven eller kandidaten (voksne) har, i løpet av skoleåret, avbrutt opplæringen på hele utdanningsprogrammet (Vg1)/ programområdet (Vg2 eller Vg3).

L

Fullført læretiden eller fagopplæring i skole (for lærlinger)
Lærlingen er ferdig med læretiden, men vedkommende har ikke tatt fag-/svenneprøven (gjelder VIGO).

K Fullført læretiden eller fagopplæring i skole (for lærekandidater)
Lærekandidaten er ferdig med læretiden, men vedkommende har ikke tatt kompetanseprøven (gjelder VIGO).
Utfyllende kommentar

Med "...hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3)" forstås at alle fag i utdanningsprogrammet/programområdet er tatt forhold til Rundskriv Udir-01-2017, eller etter lokal forskrift jf forskrift til opplæringslova § 1-3, tredje ledd. 

 

Elever som går på opplæringstilbud hvor fag- og timefordeling er en annen enn tilbudsstrukturen (jf fleksibilitet i fag- og timefordeling) skal ha fullførtkode B, I, M eller A i forhold til karakterene på det aktuelle utdanningsprogrammet/programområdet (eks YSK/TAF).

 

Elever som foretar omvalg, og som kun tar programfagene, skal ha B/I/M etter hvordan resultatet totalt er oppnådd. Dette forutsetter at alle fellesfagene er fullført fra tidligere opplæring.

 

For deltidselever skal det føres fullførtkode B/I/M dersom alle fag på utdanningsprogrammet/programområdet er tatt (inkludert tidligere skoleår). (Eks: Elev som tidligere har fullført et treårig løp (etter Udir-01-2015) og senere tar fag for å supplere utdanningen).

 

Elever som får både karakteren 1 og IV skal ha fullførtkode M under forutsetning av at hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) er gjennomført. 


Fullførtkode M skal benyttes for elever som har hatt tilbud om opplæring i alle fag som er knyttet til utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3). Resultatet viser at eleven har fått IV i ett eller flere fag ved skoleårets slutt (f.eks. pga stort fravær) eller har fått IM til eksamen. Fullførtkode M skal ikke benyttes dersom eleven slutter i ett eller flere fag i løpet av skoleåret og blir deltidselev. Se under fullførtkode H. 
 

Fullførtkode H skal benyttes dersom eleven tar enkelte fag av et programområde og ikke har fullført de resterende fagene tidligere. Se utfyllende informasjon på vigoiks.no.

 

Fullførtkode A skal settes når eleven:

  • får karakter IV på en IOP-fagkode
    og/eller
  • har ett eller flere fag med offentlig fagkode og karakter IV med FAM05 (Spesialundervisning)

Elever på programområdekode GSGSK0VG-- skal ha fullførtkode H (Holder fortsatt på med opplæringen eller er deltidselev).

Gjelder studieforberedende utdanningsprogram:
Elever som skal ta fremmedspråk som privatist får B, I eller M i forhold til de andre karakterene som er gitt på utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet
Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.3.  

Les mer om å ta fag som privatist på Udir.no.

Fullførtkode L og K settes automatisk i Vigo når dato for læretiden er gått ut.

 

Fullførtkode i forhold til lærlinger/lærekandidater/praksiskandidater når fagprøven er gjennomført:

B Fullført og bestått (fagprøven)
I Fullført og bestått (fagprøven)
A Fullført grunnkompetanse (kompetanseprøven)

Når en elev har fullført Vg3 med fullførtkode B, I, M, A, L eller K er ungdomsretten tatt ut.

 

På vigoiks.no finner der utfyllende kommentarer.

 

Fullførtkodene skal ikke settes i SAS før alle karakterene er lagt inn. Dvs også alle eksamenskarakterene.

  

 

Navn i andre systemer
Extens Fullførtkode
SATS Vigo_fullførtkode
iSkole Fullførtkode
VIGO Voksen Fullførtkode
VIGO Fullført-kode

B22 Bevistype

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Viser hvilken bevistype eleven har fått på opplæringen.

Gyldige koder

KB Kompetansebevis
VM Vitnemål

Utfyllende kommentar

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.8.

For føring av vitnemål for elever/lærlinger som går på tilbudet som gir yrkes- og studiekompetanse (TAF/YSK-tilbud) viser vi til brev fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.6.

 

Navn i andre systemer

Extens Bevistype
SATS Vigo_dokumentasjonskode
iSkole Bevistype
VIGO Voksen Ikke i bruk i VIGO Voksen (skriver bare ut KB i Vigo Voksen)
VIGO                Bevis-type

B23 Karakterstatus

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Kode for karakterer som blir endret.
Gyldige koder

A   Avlyst eksamen
B Annullert eksamen
E Endring pga feilføring
K Klage på karakteren
U Utsatt eksamen
N Ny eksamen
S Særskilt eksamen

Utfyllende kommentar

Viser at en karakter er endret etter første rapportering til Vigo.

Viser til Forskrift til Opplæringslova § 3-33 (særskilt eksamen), § 3-34 (ny eksamen), § 3-35 (utsatt eksamen), § 3-36 (bortvising fra eksamen) og § 3-37 (annullering av eksamen).


For opplæring spesielt organisert for voksne gjelder følgende paragrafer:
§ 4-26 (særskilt eksamen), § 4-27 (ny eksamen), § 4-28 (utsatt eksamen), § 4-29 (bortvising til eksamen) og § 4-30 (annullering av eksamen).

 

Elev som har rett til særskilt eksamen skal opp i samme fag, men kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Elev som tar nye eksamen skal opp i samme fag. Elev som har rett til å ta utsatt eksamen kan bli trukket ut i nytt fag dersom utgangspunktet var at de skulle vært oppe i et trekkfag. Ved ny og utsatt eksamen beholder eleven sin standpunktkarakter.


Klage på en sentral gitte eksamen kommer fra PAS. For andre karakterer (ikke sentralt gitt eksamen) må koden registreres inn i SAS.

Karakterstatus E skal kun benyttes ved reell feilføring (før eleven har fått oppgitt karakteren) og karakteren allerede er overført til VIGO. Dette gjelder både karakterer gitt som halvårsvurdering 2 (H2), standpunkt og eksamen.


Elever som får IV i standpunkt kan bli trukket ut til eksamen i faget og har møtt fram til eksamen og gjennomført den. Disse elevene kan benyttes seg av klageretten i forhold til at det ikke er gitt standpunktkarakter, og det er derfor naturlig at de kan møte til eksamen. Dersom eleven ikke klager på vedtaket, der det er gitt IV i standpunkt, eller ikke får medhold i en eventuell klage, skal eksamenskarakteren annulleres. Se forskrift til opplæringslova § 3-3, andre ledd. Eksamenskarakteren skal slettes i det skoleadministrative systemet. Denne eksamenskarakteren skal heller ikke eksporteres til VIGO eller offentliggjøres for eleven. Dersom eksamenskarakteren allerede er overført til Inntakskontoret (dvs importert i VIGO) må de få beskjed om at karakteren også skal slettes i VIGO. I slike tilfeller registreres karakterstatus B (annullert eksamen).

 

Se også Forskrift til opplæringslova § 3-37 om andre grunner for annullering av eksamen, og Forskrift til opplæringslova § 3-4, tredje ledd om 1 i standpunkt i ett eller flere programfag og bestått karakter i tverrfaglig eksamen.

Merk
Dersom en elev ikke tar ny eksamen (forskrift til opplæringslova§ 3-34) som første etterfølgende eksamen må han eller hun ta faget som privatist. Eventuell standpunktvurdering faller da bort. Se også tilsvarende for forskrift til opplæringslova § 3-35 vedr når utsatt eksamen i faget må tas som elev eller privatist.

  

Karakterstatus skal ikke registreres på halvårsvurdering 1 (H1).

 

Navn i andre systemer

Extens Karakterstatus
SATS Eks.kategori
iSkole Grunn for endring av karakter
VIGO Voksen Ikke i bruk i VIGO Voksen
VIGO Kar-status

B24 Fravær

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Fravær fra undervisning.

Gyldige koder

dager
enkelttimer

Utfyllende kommentar

Fravær skal føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-47 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 8.

Det er det samme fraværet som skrives ut på kompetansebevis/vitnemål (for aktuelt skoleår) som skal overføres til VIGO.


For elever som tar kurs over to år (eks Vg1 fordelt på to skoleår) skal fraværet for begge skoleår føres kompetansebevis/vitnemål. 

Også elever som går mot grunnkompetanse, og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7.-10. posisjon, skal ha ført fravær. Se under
B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.
 
Lærlinger som tar fagopplæring i skole (alternativ Vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført fravær. Dette gjelder også lærlinger som tar enkeltfag i skole.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ha ført fravær. Dette skal med på kompetansebeviset som skrives ut til eleven.

 
Fravær skal føres med tall (dvs 0), og ikke stiplet linje, når eleven ikke har fravær.


Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha ført fravær. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

 

Utfyllende informasjon om fravær finner dere på Utdanningsdirektoratet: Fravær i videregående opplæring - en oppsummering.

 

Fra skoleåret 2016-2017 er det innført fraværsgrense i videregående opplæring. Rundskriv Udir 3-2016 omhandler de nye reglene. 

Navn i andre systemer

Extens Elevfravær: Antall dager og Antall timer
SATS Elevfravær: ant. skoledager og ant. skoletimer
iSkole Timefravær og Dagfravær
VIGO Voksen  Fravær (voksne skal imidlertid ikke ha fravær)
VIGO Fravær (d/t)

 

B25 Orden og adferd (oppførsel)

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Karakterer i orden og adferd ved halvårsvurdering jf. forskrift til opplæringslova § 3-15 og standpunktkarakterer etter avsluttet opplæring i skole jf. forskrift til opplæringslova § 3-19

Gyldige koder

God (G)               vanlig god orden og vanlig god adferd (oppførsel).
Nokså god (Ng)    klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig adferd (oppførsel).
Lite god (Lg)        i ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig adferd (oppførsel).

Utfyllende kommentar

Karakterer i orden og i adferd (oppførsel) føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-6. For fastsetting av karakter i orden og adferd vises til forskrift til opplæringslova § 3-15 og § 3-19.

Også elever som går mot grunnkompetanse og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7. til 10. posisjon skal ha orden og adferd. Se under B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.

Lærlinger som tar fagopplæring i skole (alternativ Vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført orden og adferd.

Elever i grunnskolen på som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ikke ha ført orden og adferd. 
 

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha karakter i orden og adferd. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

 

Navn i andre systemer
Extens Legges på som fag ORD1, ORD2, ORD3 og ATF1, ATF2, ATF3
SATS Egen tabell: Orden/atferd med karakterkategori orden og atferd
iSkole Fravær/Orden/Adferd
VIGO Voksen Orden og Adferd (voksne skal imidlertid ikke ha orden/adferd)
VIGO Ordens-karakter og Adferds-karakter

 

B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon

Gyldige karakterer og andre vurderingsformer/-uttrykk jfr. skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5 og forskrift til opplæringslova § 3-4.

Gyldige koder

Karakterer for videregående opplæring:

1-6 Tallkarakterer
B/IB Bestått/ikke bestått
D Deltatt
F Fritatt
GK Godkjent
IV Ikke vurderingsgrunnlag
IM Ikke møtt

For vurderingsuttrykk IG = Ikke godkjent se under utfyllende kommentar (siste avsnitt).

Utfyllende kommentar

Der det ikke er grunnlag for å sette vurdering i et fag settes IV (ikke vurderingsgrunnlag). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.4 og pkt 11.3.

 

For elever som ikke møter til eksamen, samme hva grunn er, føres IM (ikke møtt). FAM29 "Eksamen ikke avlagt" (ikke dokumentert fravær) eller FAM39 "Dokumenter fravær" skal føres i tillegg.


OBS! 
Ved bortvising fra eksamen pga at eleven forstyrrer eller hindrer gjennomføring av eksamen, eller dersom eleven blir tatt i fusk eller forsøk på fusk skal det føres IV (ikke vurderingsgrunnlag) i rubrikken for eksamenskarakter.
 

Vurderingsuttrykkene IB, IV eller IM skal ikke forekomme på et vitnemål når vurderingen er gitt i fag som inngår i grunnlaget for bestått yrkes- eller studiekompetanse.

Utdanningsdirektoratet har avklart følgende:
I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.   

Noen skoler gjennomfører forsøk med kun en eller to karakterer i norsk i studieforberedende utdanningsprogram på Vg1 og Vg2. Se nærmere informasjon om føring av karakterer på Utdanningsdirektoratet Forsøk med én eller to karakterer i norsk

 

I forbindelse med realkompetansevurdering benyttes GK (Godkjent). For voksne som er realkompetansevurdert er det mulig å registrere IG (Ikke godkjent) når ikke hele faget er vurdert som godkjent. Se nærmere under E1 Realkompetansevurdert dato.

Navn i andre systemer
Extens Innskr.karakter
SATS Karakterer
iSkole 1.h.å og St.p
VIGO Voksen Godkjent/Eksamen, Standpunkt, Halvårsvurd.
VIGO H1, H2, Stp, Skr, Mun og Ann

B27 Målform

Område Videregående skole
Tema B Studieforberedende og skoledel av yrkesfaglige utdanningsprogram
Sist endret 05.05.2017
Definisjon Er elevens valgte hovedmål i norsk eller samisk.
Gyldige koder
B Bokmål
N Nynorsk
S Samisk
Utfyllende kommentar

Blir registrert i de skoleadministrative systemene med den målform eleven skal ha utskrevet vitnemål på.

Navn i andre systemer
Extens Målform
SATS Hovedmål
iSkole Målform
VIGO Voksen  Finnes ikke i VIGO Voksen
VIGO Mål-form

Direktoratet i Oslo, Hamar og Molde:   Tlf: 23 30 12 00   |   Faks: 23 30 12 99   |    E-post: post@utdanningsdirektoratet.no   |   Mer kontaktinformasjon

Ansvarlig redaktør: Helge Lund   |   Redaktør: Doris Amland   |   E-post til redaksjonen: redaksjon@utdanningsdirektoratet.no