Kode for korrigering av inntaket til de videregående skolene i perioden fra siste maskinelle inntak og ut august måned (dvs. 31. august).

Ajourholdskoden benyttes for å ajourføre inntaket fra siste maskinelle inntak fra VIGO. Koden skal kun settes i en begrenset periode (fra skolestart og ut august måned eller til fylkets fastsatte ajourholdsdato). Bruk av ajourholdskode gjelder kun for de opplæringstilbudene som inngår i fellesinntaket fra VIGO.

Ajourholdskoden skal kun registreres på de elevene som har en endring i forhold til det maskinelle fellesinntaket fra VIGO. Elever som er importerte fra VIGO som inntatt (står på inntakslisten) skal ikke registreres med I.

Elever som tas inn fra venteliste etter maskinell overføring fra VIGO skal registreres med ajourholdskode I. Elever som tas inn før skolen starter skal ha startdato lik første skoledag. Elever som tas inn etter skolestart skal ha startdato for den dagen de startet på skolen.  Se B02 Startdato på programområder.
 
Elever som takker nei til skoleplass før skolestart eller ikke møter på skolen første skoledag skal registreres med ajourholdskode N og avbruddsdato for første skoledag. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Elever som slutter på skolen/programområdet i løpet av august måned (eller fylkets fastsatte ajourholdsdato) skal registreres med ajourholdskode S og avbruddsdato for den dagen de sluttet. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Søkere på ventelisten som får tilbud om skoleplass, men som takker nei skal registreres med ajourholdskode V. I tillegg skal det registreres avbruddsdato for den dagen det ble gitt tilbud om skoleplass (ikke dato før første skoledag). Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

All ajourføring av inntaket i august måned foregår i søkerdelen av VIGO.

Elever som blir tatt inn direkte på skolen (ikke står på venteliste fra VIGO) vil i hovedsak ikke være med i ajourhold av inntaket. Disse blir overført til VIGO etter ajourholdet er ferdig og først i forbindelse med 01.10. rapportering til Udir/SSB.

Den dato eleven og den voksne startet på utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres startdato for alle elever som får opplæring på skole. Det gjelder elever, voksne, oppdragsundervisning, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), personer som ikke har fått læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Startdato er første skoledag på det aktuelle programområdet for den enkelte eleven. Dette gjelder også elever som overføres som inntatt fra VIGO. De får første skoledag som startdato. Ingen elever skal ha startdato på programområdet før første skoledag.

Privatister skal ikke ha startdato.

Manglende startdato kan føre til at eleven blir overført til OT selv om vedkommende går på skole.

Den dato eleven og den voksne startet opplæring i faget.

Startdato på faget skal være første skoledag eleven hadde opplæring i faget. Det gjelder elever, voksne, oppdragsundervisning, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), personer som ikke har fått læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Ingen elever/voksen skal ha startdato på faget før første skoledag.

Elever som bytter fag i løpet av skoleåret skal ha startdato på nytt fag. Startdato skal være den dato eleven startet undervisning i det nye faget.

Privatister skal ikke ha startdato på faget.

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten avbryter utdanningsprogrammet(vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres avbruddsdato for alle elever som avbryter sin opplæring før skoleåret er avsluttet. Det gjelder elever, voksne, oppdragsundervisning, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), personer som ikke har fått læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Følgende automatikk må ligge i de skoleadministrative systemene:

• Når en elev får avbruddsdato på programområdet blir alle underliggende fag gitt samme avbruddsdato.
• Fagene blir gitt fagstatus = S. 
• Eleven får elevstatus = S på programområdet 
• Eleven får fullførtkode = S på programområdet

Unntak dersom eleven tidligere i skoleåret har sluttet i et fag. Avbruddsdato for det faget skal være den dato eleven reelt sluttet.
Unntak også der det er satt halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamenskarakter før skoleårets slutt. Det faget skal beholde sin fagstatus og ikke ha avbruddsdato.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven skriver under på at den avbryter opplæringen.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Frist for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato. Dersom eleven har fått karakter i halvårsvurdering 2 og/eller standpunkt/eksamen i alle sine fag ved skoleårets slutt skal den ikke ha avbruddsdato og avbruddsårsak på programområdet.

Dersom elever i opplæring; alternativ til læreplass i bedrift avslutter første skoleår, men ikke møter opp igjen ved oppstart om høsten må skolen melde til Inntakskontoret at eleven er sluttet på opplæringen. Inntakskontoret må i slike tilfeller registrere avbruddsdato og avbruddsårsak i VIGO.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato.

Ved en elevs død, meld fra til Inntakskontoret over telefon. Eleven skal sluttføres i skoleadministrativt system. I noen system skal det registreres N i Til Vigo på eleven når Inntakskontoret har fått melding. For InSchool må eleven hakes bort i klar sti.

Den dato eleven eller den voksne avbryter opplæringen i faget.

Det gjelder elever, voksne, oppdragsundervisning, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i eksempel fellesfag på skolen), personer som ikke har fått læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift og praksiskandidater (som eksempel får opplæring på fagkoden TEO9000 - Se A04 Fagkoder)

Avbruddsdato på faget skal registreres dersom eleven avbryter opplæringen i faget eller bytter over til et annet fag i løpet av skoleåret. Det skal da registreres avbruddsdato på det faget eleven bytter fra.

Elev som går ut av fag (avbryter) i løpet av skoleåret for å ta faget som privatist, samme skoleår eller senere, skal stå på den programområdekoden vedkommende er registret inn på. Det skal registreres avbruddsdato og fagstatus S. Se B05 Avbruddsdato på faget.

Ved registrering av avbruddsdato på faget skal det også registreres fagstatus S.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær i et enkelt fag, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Fristen for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato på det/de faget/-ene de har ved skoleårets slutt og hvor det er satt karakter i halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamen. Det skal heller ikke registreres fagstatus S (Avbrutt opplæring i faget). Se B07 Fagstatus.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato på faget.

Kode som viser årsaken til at eleven avbryter utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3) i løpet av skoleåret.

Kodene fastsettes av VIGO Kodeverksgruppe

Kun aktive koder skal ligge tilgjengelig i SAS og VIGO. Koder som er utgått skal ikke benyttes videre i SAS.

Elever, voksne, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i eksempel fellesfag på skole), personer som ikke får læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift, oppdragsundervisning og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring på fagkoden TEO9000 - se A04 Fagkoder) skal også i august registreres med koder for avbruddsårsak. Dvs denne gruppen skal ikke ha ajourholdskoder.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven melder skriftlig til skolen at de har avbrutt opplæringen på skolen. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Kodene IM - Ikke møtt ved skolestart og TN Takket nei til tilbud skal kun benyttes for elever som ikke kommer inn under VIGO-inntaket. Eksempel elever, voksne, personer som har læretid i bedrift utover normert læretid (med opplæring i eksempel fellesfag på skole), personer som ikke får læreplass og som får opplæring; alternativ til læreplass i bedrift, oppdragsundervisning og praksiskandidater (som eksempel får opplæring på fagkoden TEO9000 - se A04 Fagkoder). Se også under B04 Avbruddsdato på programområdet.

Elevens, privatistens eller kandidatens (voksne) status på et gitt fag.

Fagstatus er en kode for undervisningen og/eller grunnlaget for karakteren. Den gir informasjon om hvordan det enkelte faget er gjennomført eller evt. ikke gjennomført.

Fag med fagstatus B, F, G, P, R og S (ved avbrudd før forbruk av rett) skal ikke være med i kursprosenten.
Fag med fagstatus F, G og R gir ikke uttelling i Lånekassen.

Elevens, privatistens, den voksnes, lærlingens eller lærekandidatens status på et gitt programområde.

Elevstatus beregnes i VIGO ut fra den fagstatus som er overført fra SAS. Se nærmere informasjon her. For å kunne beregne elevstatus må utdanningsprogrammet/programområdet inneholde minimum ett fag.

Deltidselev
De private videregående skolene har behov for å markere om en elev er deltidselev. Dette er viktig i forhold til tilskudd til de private videregående skolene. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om deltidselev overføres til VIGO med J i kolonnen "Deltidselev".

Elevens timer i faget; følger normalt fagets omfang (GREP) i 60 minutter.

Kun avvikende timetall skal registreres inn i dette feltet. Avrundet til heltall (ikke desimaler).

For følgende fagkoder må det legges på korrekt årstimetall i "Elevtimer":

• NOR3001/NOR3002/NOR3003
• ENG3001/ENG3002/ENG3003
• NOR1801 til NOR1818
• UPF3900, UPF9001, UPF9900 til UPF9920
• IOP1000/IOP2000/IOP3000/IOP4000/IOP5000 (Se under A04 Fagkode)
• TEO9000 (Se under A04 Fagkode)
• FBJ9000 (Se under A04 Fagkode) 
• YSL2001, YSL2002, YSL3001 og YSL3002 (Yrkessjåførkurs for voksne)
• YFF4190 og YFF4290
• Private videregående skoler som har fagkoder uten årstimetall fra Grep. 

For disse fagkodene er det timetallet på Elevtimer som danner grunnlag for omfanget av opplæringen innenfor programområdet. Dersom elevtimer ikke blir registrert inn på faget/fagene vil ikke faget være med i beregning av kursprosenten. Dette kan føre til at eleven får for liten kursprosent og derav ikke forbruker et år av retten.

SSB og Udir får tilsendt elevtimer for ovennevnte fagkoder.

Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Definisjon Opplæringsloven § 11-6, første ledd.
Eleven har fått enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i ett eller flere fag og registreres med fagstatus A i disse fagene.

Elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som får enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i ett eller flere fag skal ha ført fagstatus A (Individuelt tilrettelagt opplæring) på aktuelt fag. Se også B07 Fagstatus.

Elevens rett etter opplæringsloven § 11-6 er en individuell rettighet. Det er et krav om at det kan treffes enkeltvedtak etter opplæringsloven § 11-7. Før det treffes enkeltvedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 11-7. For elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, skal det etter at det er truffet et enkeltvedtak utarbeides en IOP (individuell opplæringsplan) for eleven etter opplæringsloven § 11-10.

For elever med enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 og individuell opplæringsplan, gjelder bestemmelsene i opplæringsforskriften § 9-19. I andre ledd går det frem at elever i videregående opplæring kun kan få fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. 

Fagstatus A
Det skal registreres fagstatus A i alle fag hvor eleven får et enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Se under B7 Fagstatus og B8 Elevstatus.

Elever som kommer inn under ovenstående regler blir behandlet som elev med individuelt tilrettelagt opplæring i forbindelse med rapportering til SSB og Utdanningsdirektoratet.

Undervisningstimetall
En elev med enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder andre elever etter opplæringslova § 5-1. Det vil si det timetallet som gjelder for det utdanningsprogrammet/programområdet eleven er tatt inn til.

Dokumentasjon
For føring av koder for utdanningsprogram/programområde og fagkoder på kompetansebevis skal kun programområdekoder og fagkoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet, gjennom Grep, benyttes. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 11.3.

Se også under A03 Programområde, A04 Fagkoder, B07 Fagstatus, B08 Elevstatus og B21 Fullførtkoder.

Elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 6-5 og/eller får innføringsopplæring etter opplæringsloven § 6-6.

Generelt: 
Etter opplæringsloven § 6-5 kan elever med annet morsmål enn norsk og samisk ha rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Om nødvendig har elever med rett til særskilt språkopplæring også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag forutsetter at eleven har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 6-5.

Fylkeskommunen kan etter opplæringsloven § 6-6 gi elever som har kort botid i Norge, og som ha fått vedtak om særskilt språkopplæring, hele eller deler av tilbudet i særskilte grupper (innføringsopplæring) eller på særskilte skoler. Det er krav om elevens samtykke til dette.

Når eleven har fått et enkeltvedtak etter opplæringsloven § 6-5 kan eleven enten følge den ordinære læreplanen i norsk, læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge eller læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dersom morsmålsopplæring vurderes som nødvendig, skal læreplanen i morsmål for språklige minoriteter brukes. Morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag skal bare gis så langt det er nødvendig.

Forsterket opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag er ikke egne fag, men er ekstra hjelp til elever som har annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen på norsk. Se også B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringsloven § 6-5 rett til forsterket opplæring i norsk til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler.

Læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring for språklige minoriteter er nivåbaserte overgangsplaner som kan nyttes til eleven kan følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Så lenge eleven følger læreplanen i grunnleggende norsk eller læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal de ikke ha vurdering med karakter. Når eleven kan følge ordinær læreplan i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge skal de ha vurdering med karakter.

Offentlige myndigheter har behov for å få informasjon om en elev har vedtak om særskilt språkopplæring. Skolen skal legge inn informasjon om elever med slik opplæring. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om elever med særskilt språkopplæring overføres til VIGO med J i kolonnen "Vedtak om særskilt språkopplæring".

Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for forsterket opplæring i norsk. Skoleeier/skolen velger om den forsterkete opplæringen i norsk skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge.

Det følger av premissene for forsterket opplæring i norsk at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til eleven er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. 

Fagkode for grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.


Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven.

Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til eleven kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.

Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet.

Fagkoden for morsmål for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2

Styrket opplæring i norsk og engelsk gjelder minoritetsspråklige elever som har behov for styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk.

Fra Rundskriv Udir-1-2024, punkt 3.3.
Gjelder kun tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter.

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag fremgår av, Rundskriv Udir-1-2024, punkt 3.3. Omdisponering av timer krever ikke enkeltvedtak.

Det timetallet som er omdisponert til faget må registreres i variabel "Elevtimer". Omdisponeringen (fagkodene NOR3001/02/03 og ENG3001/02/03) skal være med i kursprosenten.

Det skal føres "Deltatt" i karaktefeltet med tilhørende fagmerknad FAM19 "Utv. omf. i norsk" og FAM26 "Utv omf. i engelsk" utenfor den styrkede opplæringen. Rundskriv Udir-1-2024 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.1.

Se under B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk vedrørende karakterføring når det ikke er grunnlag for å sette Deltatt.

Betegnelse på perioden karakteren settes

Henvisning til opplæringsforskriften § 9-13 (halvårsvurdering i fag) og § 9-15 (sluttvurdering i fag).

Koden vil ligge på eksportfilen fra SAS til VIGO og vise hvilken termin faget/karakteren er tatt på. I de skoleadministrative systemene kan dette ha en annen benevning. 

Den eksamen som gis lokal og sentralt

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.6 og pkt 6.1.

Det finnes kun en eksamensform pr fagkode. Det skal derfor være et en til en forhold mellom fagkode og eksamensform. Eksamensformen er gitt i læreplanverket.

Det er viktig at kun den eksamensform som skal ut på vitnemålet blir registrert i SAS.

Eksamensform P og MP legges i felt "Karakter Annet" i VIGO. Dersom det skal føres stiplet linje i eksamensform skal også karakteren legges i feltet "Karakter Annet" i VIGO.

For kandidater som er realkompetansevurdert skal karakteren "Godkjent" registreres i rubrikken for eksamenskarakter og feltet "eksamensform" skal føres med "stiplet linje". Det er også andre tilfeller hvor eksamensform skal være ført med "stiplet linje". Til VIGO skal "stiplet linje" sendes som blank. Se nærmere informasjon i skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.1.

Det skal ikke føres eksamensform for fagprøve på vitnemål eller kompetansebevis.

Kode for fagmerknad

Ved bortvising fra eksamen etter opplæringsforskriften § 9-39 og annullering av eksamen etter opplæringsforskriften § 9-40 (på grunn av feil ved gjennomføringen), § 9-41 (når eleven ikke får standpunktkarakter i faget) og § 9-42 (på grunn av juks eller forsøk på juks) skal det føres FAM-koder.

Gjelder voksne. Ved bortvising og annullering av eksamen etter opplæringsforskriften § 15-25 skal det føres FAM-koder.

Fastsatt tekst for en gitt fagmerknad.

"Standardtekst" på FAM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

FAM13, FAM16, FAM41, FAM42, FAM46 og FAM48 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til VIGO som "Fritekst".

Kode for vitnemålsmerknad

Vitnemålsmerknadsteksten

Standardteksten på VMM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

VMM17, VMM18, VMM19, VMM29, VMM31, VMM32 og VMM33 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til Vigo som "Fritekst". 

Gir status på hvordan eleven har gjennomført et programområde ved (det normale) skoleårs slutt.

Med "...hele utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2 eller vg3)" forstås at alle fag i utdanningsprogrammet/programområdet er tatt i forhold til Rundskriv Udir-1-2024, eller etter lokal forskrift etter opplæringsforskriften § 5-1. 

Elev som følger lokal forskrift etter ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring - Rundskriv Udir 1-2024:
Eleven skal ha fullførtkode B, I, M, A eller H ut fra ordinære regler dersom den lokale forskriften følges. Dette forutsetter at hele enheten i læreplanen flyttes opp eller ned mellom nivåene. Dette gjelder også opplæring innen YSK-tilbudene.

 
Elever som foretar omvalg, og som kun tar programfagene, skal ha B/I/M etter hvordan resultatet totalt er oppnådd. Dette forutsetter at alle fellesfagene er fullført fra tidligere opplæring.

For elever som har opplæring i enkeltfag skal det føres fullførtkode B/I/M dersom alle fag på utdanningsprogrammet/programområdet er tatt (inkludert tidligere skoleår). (Eks: Elev som tidligere har fullført et treårig løp (etter Rundskriv Udir 1-2024) og senere tar fag for å supplere utdanningen).

Elever som får både karakteren 1 og IV skal ha fullførtkode M under forutsetning av at hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) er gjennomført. Fullførtkode M skal benyttes for elever som har hatt tilbud om opplæring i alle fag som er knyttet til utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3). Resultatet viser at eleven har fått IV i ett eller flere fag ved skoleårets slutt eller har fått IM til eksamen. Fullførtkode M skal ikke benyttes dersom eleven slutter i ett eller flere fag i løpet av skoleåret og blir deltidselev. Se under fullførtkode H.

Fullførtkode A skal settes når eleven:

• får karakter VO (vurdert etter individuell opplæringsplan) på en IOP-fagkode
• har ett eller flere fag med offentlig fagkode og karakter VO (vurdert etter individuell opplæringsplan) med FAM05 (Individuell opplæringsplan) 
• ved skoleårets slutt fortsatt har opplæring i læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter/læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Fullførtkode H skal benyttes dersom eleven tar enkelte fag av et programområde og ikke har fullført de resterende fagene tidligere. På novari.no ligger det regler for bruk av fullførtkode H. 

Elever på programområdekode GSGSK0VG-- (Fag fra videregående opplæring tatt på ungdomstrinnet) skal ha fullførtkode H (Holder fortsatt på med opplæringen eller er deltidselev).

Fag som er registrert med fagstatus B (Mer opplæring) skal ikke være med i beregning av fullførtkoden for inneværende skoleår. Disse fagene hører til programområder som er tatt tidligere skoleår. Se under B07 Fagstatus.

Gjelder studieforberedende utdanningsprogram:
Elever som skal ta fremmedspråk som privatist får B, I eller M i forhold til de andre karakterene som er gitt på utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.3.  

For nærmer informasjon om hvilke fag det gjelder, se på Udir.no - Ta fag som privatist.

Gjelder elever eller voksne som kommer inn under "Ikke-godkjent" utenlandsk utdanning:
Eleven/kandidaten må ha fullført videregående opplæring fra utlandet. Den videregående opplæringen fra hjemlandet må stå oppført på GSU-listen til NOKUT (GSU = Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). Dersom kandidaten fullfører og består norsk og evt. engelsk tilsvarende norsk videregående opplæring vil kandidaten kunne få fullførtkode B/I/M. Se nærmer info på Samordna opptak.

Fullførtkodene skal ikke settes i SAS før alle karakterene er lagt inn. Det vil si også alle eksamenskarakterene.

Fullførtkode i forhold til lærlinger/lærekandidater/praksiskandidater/kandidater for fagbrev på jobb settes når fagprøven/kompetanseprøven er gjennomført.

Lærlinger/lærekandidater som har opplæringstilbud for de som ikke får lærekontrakt skal ha fullførtkode L (for lærlinger) eller K (for lærekandidater) når de er ferdig med opplæring (f.eks. på skole). Dette skal føres i det skoleadministrative systemet.

Fullførtkode L og K settes automatisk i VIGO når dato for læretiden er passert.

Når en elev har fullført vg3 har fått utstedt vitnemål er ungdomsretten tatt ut.

På novari.no ligger det regler for bruk av fullførtkodene. 

Fullførtkode X i VIGO betyr at VIGO ikke har fått overført fullførtkoden fra det skoleadministrative systemet til VIGO. 

Viser hvilken bevistype eleven har fått på opplæringen.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.9.

For føring av vitnemål for elever/lærlinger som går på tilbudet som gir yrkes- og studiekompetanse (YSK-tilbud) viser vi til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.6.

Kode for karakterer som blir endret.

Koden viser at en karakter er endret etter første rapportering til VIGO.

Viser til opplæringsforskriften § 9-38  (særskilt eksamen), § 9-37 (ny eksamen) og § 9-36 (utsatt eksamen).

For opplæring spesielt organisert for voksne gjelder opplæringsforskriften § 15-24 (utsatt, ny og særskilt eksamen)

Klage på en sentral gitte eksamen blir overført fra PAS. For andre karakterer (ikke sentralt gitt eksamen) må karakterstatus K registreres inn i SAS.


Karakterstatus E skal kun benyttes ved reell feilføring (før eleven har fått oppgitt karakteren) og karakteren allerede er overført til VIGO. Dette gjelder både karakterer gitt som halvårsvurdering 2 (H2), standpunkt og eksamen.

Elever som får IV i standpunkt kan bli trukket ut til eksamen i faget og har møtt fram til eksamen og gjennomført den. Disse elevene kan benyttes seg av klageretten i forhold til at det ikke er gitt standpunktkarakter, og det er derfor naturlig at de kan møte til eksamen. Dersom eleven ikke klager på vedtaket, (der det er gitt IV i standpunkt) eller ikke får medhold i en eventuell klage, skal eksamenskarakteren annulleres. Se opplæringsforskriften § 9-41. Eksamenskarakteren skal slettes i det skoleadministrative systemet. Denne eksamenskarakteren skal heller ikke eksporteres til VIGO eller offentliggjøres for eleven. Dersom eksamenskarakteren allerede er overført til Inntakskontoret (dvs importert i VIGO) må Inntakskontoret få beskjed om at karakteren også skal slettes i VIGO.
 

Se også opplæringsforskriften § 9-40 (annulering av eksamen på grunn av feil ved gjennomføringen) og § 9-42 (annullering av eksamen på grunn av juks eller forsøk på juks) om andre grunner for annullering av eksamen, og opplæringsforskriften § 9-3, fjerde ledd om 1 i standpunkt i ett eller flere programfag og bestått karakter i tverrfaglig eksamen.

Merk
Dersom en elev ikke tar utsatt eksamen (opplæringsforskriften § 9-36) eller ny eksamen (opplæringsforskriten § 9-37) som første etterfølgende eksamen må hen ta faget som privatist. Eventuell standpunktvurdering faller da bort og faget må tas som privatist.

 
Dersom eleven består ny, utsatt eller særskilt eksamen faller retten til mer opplæring i faget bort. Viser til opplæringsforskriften § 9-36 (utsatt eksamen), § 9-37 (ny eksamen) og § 9-38 (særskilt eksamen). For opplæring spesielt organisert for voksne gjelder opplæringsforskriften § 15-24 (utsatt, ny og særskilt eksamen)

Karakterstatus skal ikke registreres på halvårsvurdering 1 (H1) eller halvårsvurdering 2 (H2).

Føring av fravær (timer og dager) etter opplæringsforskriften § 9-53.

Fravær skal føres etter opplæringsforskriften § 9-53 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 8.

Ved overføring av data til VIGO leveres det samme fraværet i timer og dager som føres på kompetansebevis/vitnemål. I tillegg overføres det totale fravær (timer og dager) som eleven har hatt i skoleåret. Dvs før evt. fratrekk av fravær som ikke skal ut på kompetansebevis/vitnemål.

For elever som tar kurs over to år (eks vg1 fordelt på to skoleår) skal fraværet for begge skoleår føres på kompetansebevis/vitnemål.

Også elever som går mot planlagt sluttkompetanse på lavere nivå, og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7.-10. posisjon, skal ha ført fravær. Se under B10 Individuelt tilrettelagt opplæring for nærmere forklaring på kodene.

Personer som oppfyller vilkårene, men ikke er formidlet til læreplass har rett til et annet opplæringstilbud etter opplæringsforskriften § 6-2. Disse skal ha ført fravær på vitnemålet. Dette gjelder også når de får opplæring i bedrift allerede fra vg1 og vg2, men får opplæring i fellesfag på skolen.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ha ført fravær. Dette skal med på kompetansebeviset som skrives ut til eleven.

Fravær skal føres med tall (dvs 0), og ikke stiplet linje, når eleven ikke har fravær.

Elever som har et år i utlandet, og som ikke har fravær på sin dokumentasjon fra utlandet, skal ikke ha ført fravær på dokumentasjonen for det aktuelle året. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha ført fravær. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Karakterer i orden og oppførsel etter opplæringsforskriften § 9-4.

Karakterer i orden og oppførsel føres i henhold til opplæringsforskriften § 9-4. For fastsetting av karakter i orden og oppførsel vises til opplæringsforskriften § 9-14 (halvårsvurdering) og § 9-17 (standpunktkarakter)


Også elever som går mot planlagt sluttkompetanse på lavere nivå, og som får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7. til 10. posisjon skal ha orden og oppførsel. Se under B10 Individuelt tilrettelagt opplæring for nærmere forklaring på kodene.

Personer som oppfyller vilkårene, men ikke er formidlet til læreplass har rett til et annet opplæringstilbud etter opplæringsforskriften § 6-2. Disse skal ha ført orden og oppførsel på vitnemålet. Dette gjelder også når de får opplæring i bedrift allerede fra vg1 og vg2, men får opplæring i fellesfag på skolen.


Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ikke ha ført orden og oppførsel.
 

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha karakter i orden og oppførsel. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Gyldige karakterer og andre vurderingsformer/-uttrykk jfr. skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5 og opplæringsforskriften § 9-3.

Der det ikke er grunnlag for å sette vurdering i et fag settes IV (ikke vurderingsgrunnlag). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.4.

Elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring kan få vurderingsuttrykk VO (vurdert etter individuell opplæringsplan). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 11.3.

For elever og privatister som ikke møter til eksamen, samme hva grunn er, føres med IM (ikke møtt). FAM29 "Eksamen ikke avlagt" (ikke dokumentert fravær) eller FAM39 "Dokumenter fravær" skal føres i tillegg. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.3.

OBS!
Ved bortvising fra eksamen etter opplæringsforskriften § 9-39 eller annullering etter opplæringsforskriften § 9-42 (juks eller forsøk på juks) skal det føres IV (ikke vurderingsgrunnlag) i rubrikken for eksamenskarakter. For annullering av eksamen som følge av juks skal standpunktkarakteren slettes. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.5 (bortvising fra eksamen) og pkt 6.6 (annullering som følge av juks).

Vurderingsuttrykkene IB, IV og IM skal ikke forekomme på et vitnemål når vurderingen er gitt i fag som inngår i grunnlaget for bestått yrkes- og studiekompetanse.

I forbindelse med realkompetansevurdering benyttes GK (godkjent). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.3.  For voksne som er realkompetanevurdert er det mulig å registrere IG (ikke godkjent) i de skole administrative systemene når ikke hele faget er vurdert som godkjent. Se nærmere under B28 Realkompetansevurdert dato.

Utdanningsdirektoratet har avklart følgende:
I noen fag er vurderingsuttrykket D (deltatt). I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.

Er elevens valgte hovedmål i norsk eller samisk.

Blir registrert i det skoleadministrative systemet med den målform eleven skal ha utskrevet vitnemål på.

Dato når kandidaten har fått godkjent realkompetansevurdering.

Når fagkonsulent har realkompetansevurdert alle fag etter opplæringsforskriften § 15-5 vil den endelige dato (realkompetansevurdert dato) bli satt av saksbehandler. Saksbehandler skal alltid godkjenne vurderingen som er gjort av fagkonsulenten.

Voksen som er realkompetansevurdert, kan får vurdering "Godkjent" (GK). Godkjent betyr at hele faget er bestått. Ved godkjent realkompetanse i deler av faget føres stiplet linje. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.3. 

Vurderingsform "Ikke godkjent" (IG) kan bare benyttes i forhold til fag som er realkompetansevurdert, men hvor ingen deler av faget er godkjent. Vurderingsuttrykk "Ikke godkjent" (IG) skal aldri skrives ut på kompetansebevis.

Kandidater som ikke får godkjent hele faget har rett til mer opplæring i faget etter opplæringsforskriften § 14-2, første ledd.

Modulstrukturert opplæring for voksne
Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 13.

Forberedende opplæring for voksne (FOV)
Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet, pkt 11.