Kode for korrigering av inntaket til de videregående skolene i perioden fra siste maskinelle inntak og ut august måned (dvs. 31. august).

Ajourholdskoden benyttes for å ajourføre inntaket fra siste maskinelle inntak fra VIGO. Koden skal kun settes i en begrenset periode (fra skolestart og ut august måned). Bruk av ajourholdskode gjelder kun for de opplæringstilbudene som inngår i fellesinntaket fra VIGO.

Koden skal kun registreres på de elevene som har en endring i forhold til det maskinelle fellesinntaket fra VIGO. Elever som er importerte fra VIGO som inntatt (står på inntakslisten) skal ikke registreres med I.

Elever som blir tatt inn fra venteliste etter skolestart skal registreres med ajourholdskode I og startdato for den dagen de startet på skolen. Elever som tas inn etter overføring av data fra VIGO, men før skolen starter, skal ha startdato for første skoledag. Se B02 Startdato på programområder.
 
Elever som takker nei til skoleplass før skolestart eller ikke møter på skolen første skoledag skal registreres med ajourholdskode N og avbruddsdato for første skoledag. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Elever som slutter på skolen/programområdet i løpet av august måned skal registreres med ajourholdskode S og avbruddsdato for den dagen de slutter. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Søkere på ventelisten som får tilbud om skoleplass, men som takker nei skal registreres med ajourholdskode V og avbruddsdato for den dagen det ble gitt tilbud om skoleplass, men ikke dato før første skoledag. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

All ajourføring av inntaket i august måned foregår i søkerdelen av VIGO.

Elever som blir tatt inn direkte på skolen (ikke står på venteliste) vil i hovedsak ikke være med i ajourhold av inntaket. Disse skal overføres til VIGO etter at ajourholdet er ferdig.

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten startet på utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres startdato for alle elever som får opplæring på skole. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Startdato er første skoledag på det aktuelle programområdet for den enkelte eleven. Dette gjelder også elever som overføres som inntatt fra VIGO. De får første skoledag som startdato.

Privatister skal ikke ha startdato.

Manglende startdato kan føre til at eleven blir overført til OT selv om vedkommende går på skole.

Startdato på faget skal være første skoledag eleven hadde opplæring i faget. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Elever som bytter fag i løpet av skoleåret skal ha startdato på nytt fag. Denne dato skal være startdato den dagen eleven startet undervisning i det nye faget.

Privatister skal ikke ha startdato på faget.

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten avbryter utdanningsprogrammet(vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres avbruddsdato for alle elever som avbryter sin opplæring før skoleåret er avsluttet. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Følgende automatikk må ligge i de skoleadministrative systemene:

• Når en elev får avbruddsdato på programområdet blir alle underliggende fag gitt samme avbruddsdato.
• Fagene blir gitt fagstatus = S
• Eleven får elevstatus = S på programområdet 
• Eleven får fullførtkode = S på programområdet

Unntak der det er satt halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamenskarakter. Disse fagene skal beholde sin fagstatus og ikke ha avbruddsdato.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven skriver under på at den avbryter opplæringen.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Frist for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato. Dersom eleven har fått karakter i halvårsvurdering 2 og/eller standpunkt/eksamen i alle sine fag må den stå som elev på skolen og heller få fravær for de gjenstående dagene ut skoleåret.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato.

Ved en elevs død, meld fra til Inntakskontoret over telefon. Eleven skal sluttføres i skoleadministrativt system. I noen system skal det registreres N i Til Vigo på eleven når Inntakskontoret har fått melding. For Visma InSchool må eleven hakes bort i klar sti.

Den dato eleven, læringen eller lærekandidaten avbryter opplæringen i faget.

Avbruddsdato på faget skal registreres dersom eleven avbryter opplæringen i faget eller bytter over til et annet fag i løpet av skoleåret. Det skal da registreres avbruddsdato på det faget eleven bytter fra.

Ved registrering av avbruddsdato på faget skal det også registreres fagstatus S.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær i et enkelt fag, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Fristen for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato på det/de faget/-ene de har ved skoleårets slutt og hvor det er satt karakter i halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamen. Det skal heller ikke registreres fagstatus S (Avbrutt opplæring i faget). Se B07 Fagstatus.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato på faget.

Kode som viser årsaken til at eleven avbryter utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3) i løpet av skoleåret.

Kodene fastsettes av VIGO Kodeverksgruppe

Kun aktive koder skal ligge i SAS og VIGO. Koder som er utgått skal ikke benyttes videre i SAS.

Deltidselever, voksne, lærlinger med noe opplæring på skole, oppdragsundervisning og praksiskandidater skal også i august registreres med koder for avbruddsårsak. Dvs disse skal ikke ha ajourholdskoder.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven melder skriftlig til skolen at de har avbrutt opplæringen på skolen. Se B04 Avbruddsdato.

Kodene IM - Ikke møtt ved skolestart og TN Takket nei til tilbud skal kun benyttes for elever som ikke kommer inn under VIGO-inntaket. Eksempel deltidselever, voksenopplæring, lærlinger og oppdragsundervisning.

Se også under B04 Avbruddsdato.

Fagstatus er en kode for undervisningen og/eller grunnlaget for karakteren. Den gir informasjon om hvordan det enkelte faget er gjennomført eller evt. ikke gjennomført.

Fag med fagstatus F, G, P, R og S (ved avbrudd før forbruk av rett) skal ikke være med i kursprosenten.
Fag med fagstatus F, G og R gir ikke uttelling i Lånekassen.

Elevstatus beregnes i VIGO ut fra den fagstatus som er overført fra SAS. Se nærmere informasjon her. For å kunne beregne elevstatus må utdanningsprogrammet/programområdet inneholde minimum ett fag.

Deltidselev

De private videregående skolene har behov for å markere om en elev er deltidselev. Dette er viktig i forhold til tilskudd til de private videregående skolene. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om deltidselev overføres til VIGO med J i kolonnen "Deltidselev". Fylkeskommunale videregående skoler kan velge selv om de ønsker å registrere at en elev er deltidselev. Her kan rutinene variere mellom fylkene.

Se også forskrift til opplæringslova § 6-5.

Kun avvikende timetall skal registreres inn i dette feltet. Avrundet til heltall (ikke desimaler).

For følgende fagkoder må det legges på korrekt årstimetall i "Elevtimer":

• NOR3001/NOR3002/NOR3003
• ENG3001/ENG3002/ENG3003
• NOR1801 til NOR1818
• UPF3900, UPF9001, UPF9900 til UPF9920
• IOP1000/IOP2000/IOP3000/IOP4000/IOP5000 (Se under A04 Fagkode)
• TEO9000 (Se under A04 Fagkode)
• FBJ9000 (Se under A04 Fagkode) 
• YSL2001, YSL2002, YSL3001 og YSL3002 (Yrkessjåførkurs for voksne)
• YFF4190 og YFF4290
• Private videregående skoler som har fagkoder uten årstimetall fra Grep. 

For disse fagkodene er det timetallet på Elevtimer som danner grunnlag for omfanget av opplæringen innenfor programområdet. Dersom elevtimer ikke blir registrert inn på faget/fagene vil ikke faget være med i beregning av kursprosenten. Dette kan føre til at eleven får for liten kursprosent og derav ikke forbruker et år av retten.

SSB, Udir og Lånekassen får tilsendt elevtimer for ovennevnte fagkoder.

Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Definisjon Opplæringslova § 5-1.
Eleven har fått enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag og registreres med fagstatus A i disse fagene.

Elever som har rett til spesialundervisning dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag skal ha ført fagstatus A (Spesialundervisning) på aktuelt fag. Se også B07 Fagstatus.

Elevens rett etter opplæringslova § 5-1 er en individuell rettighet og det er et krav om at det skal treffes enkeltvedtak etter opplæringslova § 5-1. Før det treffes enkeltvedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering jf. opplæringslova § 5-3. For elever som har rett til spesialundervisning, skal det etter at det er truffet et enkeltvedtak utarbeides en IOP (individuell opplæringsplan) for eleven, jf. opplæringslova § 5-5.

For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 og individuell opplæringsplan, gjelder bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 3-17, andre ledd. I tredje ledd er det eksplisitt regulert at elever i videregående opplæring ikke kan få fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan. 

Vilkår for Inntak

En søker med behov for spesialundervisning, og som har fått slikt enkeltvedtak, skal som hovedregel tas inn til videregående opplæring gjennom det ordinære inntaket. Søkeren kan tas inn gjennom fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringslova § 6-15, fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, jf. forskrift til opplæringslova § 6-17, fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk, jf. forskrift til opplæringslova § 6-18 eller fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid (flere år på Vg1), jf. forskrift til opplæringslova § 6-19. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med vedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-22.

Det er færre grupper som har fortrinnsrett til vg2 og vg3. Søkere til vg2 og vg3 har ikke fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram. Søkere til vg2 og vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning kan tas inn etter forskrift til opplæringslova § 6-30 som regulerer fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, forskrift til opplæringslova § 6-31 som gjelder med rett til opplæring i eller på tegnspråk eller forskrift til opplæringslova § 6-32 som gjelder søkere med vedtak om utvidet tid til Vg2 eller Vg3. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med enkeltvedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-35.

Alle søkerne skal søke seg inn på grunnkoden (de 6 første posisjonene i utdanningsprogram-/ programområdekoden). I forbindelse med inntaket kan elevene kodes om til en av kodene for grunnkompetanse (se under). 

Koder for grunnkompetanse på utdanningsprogram/programområder.

Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og hvor målet er at det ikke skal gis opplæring i alle kompetansemålene i faget etter gjeldende læreplan, må være registrert på ett av utdanningsprogrammene/programområdene hvor målet er grunnkompetanse. Dvs. det er ikke planlagt full kompetanse i utdanningsprogrammet/programområdet for eleven, og eleven vil sannsynligvis ende opp med VO (vurdert etter individuell opplæringsplan) og FAM05 (individuell opplæringsplan) i ett eller flere fag med fagstatus A. IOP-fagkodene skal ikke ha FAM05 (individuell opplæringsplan) 

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i ordinære basisgrupper:

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i egne basisgrupper:

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg1:

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg2 og Vg3:

Fagstatus A
Det skal registreres fagstatus A i alle fag hvor eleven får et enkeltvedtak om spesialundervisning. Se under B7 Fagstatus og B8 Elevstatus.

Elever som kommer inn under ovenstående regler blir behandlet som elev med spesialundervisning i forbindelse med rapportering til SSB og Utdanningsdirektoratet.

Undervisningstimetall
En elev med enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder andre elever, jf. opplæringslova § 5-1. Det vil si det timetallet som gjelder for det utdanningsprogrammet/ programområdet eleven er tatt inn til.

Dokumentasjon
For føring av koder for utdanningsprogram/programområde og fagkoder på kompetansebevis skal kun programområdekoder og fagkoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet, gjennom Grep, benyttes. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 11.3. 

Se også under B07 Fagstatus, B08 Elevstatus og B21 Fullførtkoder.

Opplæringslova § 3-12
Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Generelt:
I henhold til opplæringslova § 3-12 kan elever med annet morsmål enn norsk og samisk ha rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Om nødvendig kan elever med rett til særskilt språkopplæring også ha rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk) eller begge deler. Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring forutsetter at eleven har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 3-12.

Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i de enkelte fagene skal bare gis så langt det er nødvendig. Hva som er nødvendig kan ikke strekke seg lenger enn til at eleven er god nok i norsk til å følge den vanlige undervisningen på norsk.

Når eleven har fått et enkeltvedtak etter opplæringslova § 3-12 kan eleven enten følge den ordinære læreplanen i norsk, læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge eller læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dersom morsmålsopplæring vurderes som nødvendig, skal læreplanen i morsmål for språklige minoriteter brukes.

Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er ikke egne fag, men er ekstra hjelp til elever som har annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen på norsk. Se også B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring for språklige minoriteter er nivåbaserte overgangsplaner som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Så lenge elevene følger læreplanen i grunnleggende norsk eller læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal de ikke ha vurdering med karakter. Når elevene kan følge ordinær læreplan i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge skal de ha vurdering med karakter. 

Offentlige myndigheter har behov for å få informasjon om en elev har vedtak om særskilt språkopplæring. Fra skoleåret 2023-2024 skal skolen legge inn informasjon om elever med slik opplæring. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om elever med særskilt språkopplæring overføres til VIGO med J i kolonnen "Vedtak om særskilt språkopplæring".

Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringslova og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. 

 
Fagkode for grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.

Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. 
 

Fagkoden for morsmål for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Fra Rundskriv Udir-1-2023, Punkt 3.3.

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag fremgår av Rundskriv Udir-1-2023, Punkt 3.3.

Omdisponering av timer krever ikke enkeltvedtak.

Det timetallet som er omdisponert til faget må registreres i variabel "Elevtimer". Omdisponeringen (fagkodene NOR3001/02/03 og ENG3001/02/03) skal være med i kursprosenten.

Det skal føres "Deltatt" i karaktefeltet med tilhørende fagmerknad FAM19 "Utv. omf. i norsk" og FAM26 "Utv omf. i engelsk" utenfor den styrkede opplæringen. Rundskriv Udir-1-2023 og Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.1.

Se under B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk vedrørende karakterføring når det ikke er grunnlag for å sette Deltatt.

Henvisning til forskrift til opplæringslova § 3-12 og § 3-15.

Koden vil ligge på eksportfilen fra SAS til VIGO og vise hvilken termin faget/karakteren er tatt på.

I de skoleadministrative systemene kan dette ha en annen benevning. 

Friteksten skal omfatte navnet på programområdet/-ene det velges kompetansemål fra. "Friteksten" overføres fra SAS til VIGO.

Denne informasjonen er viktig for fagopplæring i forhold til formidling av lærlinger. Informasjonen gjelder derfor i hovedsak for programområder hvor eleven skal ut i lære i vg3. Det gjelder YFF både på vg1 og vg2. Dette må være på plass i SAS før VIGO henter ut karakterene for halvårsvurdering 1. Karakterene for både vg1 og vg2 sendes ut til aktuell lærebedrift.

Dersom det pga periodisering av undervisningen ikke blir gitt karakter i faget i forbindelse med Halvårsvurdering 1 (H1) skal faget stå med blank i karakterfeltet. Istedenfor navnet på programområdet føres "Faget undervises i 2. termin".

Disse merknadene skal ikke ut på kompetansebevis eller vitnemål.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.6 og 6.1.

Det finnes kun en eksamensform pr fagkode. Det skal derfor være et en til en forhold mellom fagkode og eksamensform. Eksamensformen er gitt i læreplanverket.

Det er viktig at kun den eksamensform som skal ut på vitnemålet blir registrert i SAS.

Eksamensform P og MP legges i felt "Karakter Annet" i VIGO. Dersom det skal føres stiplet linje i eksamensform skal også karakteren legges i feltet "Karakter Annet" i VIGO.

For kandidater som er realkompetansevurdert skal karakteren "Godkjent" registreres i rubrikken for eksamenskarakter og feltet "eksamensform" skal føres med "stiplet linje". Det er også andre tilfeller hvor eksamensform skal være ført med "stiplet linje". Til VIGO skal "stiplet linje" sendes som blank. Se nærmere informasjon i Udir sitt skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.1.

Det skal ikke føres eksamensform for fagprøve på vitnemål eller kompetansebevis.

Ved bortvising fra eksamen forskrift til opplæringslova § 3-33 og § 4-25 og annullering av eksamen forskrift til opplæringslova § 3-34 og § 4-26 skal det føres FAM-koder.

Fastsatt tekst for en gitt fagmerknad.

"Standardtekst" på FAM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

FAM13, FAM16, FAM41, FAM42, FAM46 og FAM48 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til VIGO som "Fritekst".

Standardteksten på VMM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

VMM17, VMM18, VMM19, VMM29, VMM31, VMM32 og VMM33 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til Vigo som "Fritekst". 

Med "...hele utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2 eller vg3)" forstås at alle fag i utdanningsprogrammet/programområdet er tatt i forhold til Rundskriv Udir-1-2023, eller etter lokal forskrift jf forskrift til opplæringslova § 1-3, tredje ledd. 

Elev som følger lokal forskrift etter ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring:
Eleven skal ha fullførtkode B, I, M, A eller H ut fra ordinære regler dersom den lokale forskriften følges. Dette forutsetter at hele enheten i læreplanen flyttes opp eller ned mellom nivåene. Dette gjelder også opplæring innen YSK-tilbudene.

Elever som foretar omvalg, og som kun tar programfagene, skal ha B/I/M etter hvordan resultatet totalt er oppnådd. Dette forutsetter at alle fellesfagene er fullført fra tidligere opplæring.

For deltidselever skal det føres fullførtkode B/I/M dersom alle fag på utdanningsprogrammet/programområdet er tatt (inkludert tidligere skoleår). (Eks: Elev som tidligere har fullført et treårig løp (etter Rundskriv Udir-1-2023) og senere tar fag for å supplere utdanningen).

Elever som får både karakteren 1 og IV skal ha fullførtkode M under forutsetning av at hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) er gjennomført. Fullførtkode M skal benyttes for elever som har hatt tilbud om opplæring i alle fag som er knyttet til utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3). Resultatet viser at eleven har fått IV i ett eller flere fag ved skoleårets slutt eller har fått IM til eksamen. Fullførtkode M skal ikke benyttes dersom eleven slutter i ett eller flere fag i løpet av skoleåret og blir deltidselev. Se under fullførtkode H. 

Fullførtkode A skal settes når eleven:

• får karakter V= (vurdert etter individuell opplæringsplan på en IOP-fagkode
• har ett eller flere fag med offentlig fagkode og karakter IV med FAM05 (Spesialundervisning) 
• ved skoleårets slutt fortsatt har opplæring i læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter/læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Fullførtkode H skal benyttes dersom eleven tar enkelte fag av et programområde og ikke har fullført de resterende fagene tidligere. Se utfyllende informasjon på vigoiks.no under Regler for registrering av fullførtkoder.

Elever på programområdekode GSGSK0VG-- skal ha fullførtkode H (Holder fortsatt på med opplæringen eller er deltidselev).

Gjelder studieforberedende utdanningsprogram:
Elever som skal ta fremmedspråk som privatist får B, I eller M i forhold til de andre karakterene som er gitt på utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.3.  

For nærmer informasjon om hvilke fag det gjelder, se på Udir.no - Ta fag som privatist.

Gjelder elever eller voksne som kommer inn under "Ikke-godkjent" utenlands utdanning:

Eleven/kandidaten må ha fullført videregående opplæring fra utlandet. Den videregående opplæringen fra hjemlandet må stå oppført på GSU-listen til NOKUT (GSU = Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). Dersom kandidaten fullfører og består norsk og evt. engelsk tilsvarende norsk videregående opplæring vil kandidaten kunne få fullførtkode B/I/M. Se nærmer info på Samordna opptak.

Lærlinger/lærekandidater som får opplæring i skole skal ha fullførtkode L (for lærlinger) eller K (for lærekandidater) når de er ferdig med opplæring på skole. Dette skal føres i det skoleadministrative systemer.

Fullførtkode L og K settes automatisk i VIGO når dato for læretiden er passert.

Fullførtkode i forhold til lærlinger/lærekandidater/praksiskandidater når fagprøven er gjennomført:

På vigoiks.no finner dere utfyllende kommentarer under Regler for registrering av fullførtkoder.

Fullførtkodene skal ikke settes i SAS før alle karakterene er lagt inn. Dvs også alle eksamenskarakterene.

Viser hvilken bevistype eleven har fått på opplæringen.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.9.

For føring av vitnemål for elever/lærlinger som går på tilbudet som gir yrkes- og studiekompetanse (YSK-tilbud) viser vi til brev fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.6.

Viser at en karakter er endret etter første rapportering til VIGO.

Viser til Forskrift til Opplæringslova § 3-30 (særskilt eksamen), § 3-31 (ny eksamen) og § 3-32 (utsatt eksamen).

For opplæring spesielt organisert for voksne gjelder følgende paragrafer:
§ 4-22 (særskilt eksamen), § 4-23 (ny eksamen) og § 4-24 (utsatt eksamen).

Elev som har rett til særskilt eksamen skal opp i samme fag, men kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Elev som tar nye eksamen skal opp i samme fag. Elev som har rett til å ta utsatt eksamen kan bli trukket ut i nytt fag dersom utgangspunktet var at de skulle vært oppe i et trekkfag. Ved ny og utsatt eksamen beholder eleven sin standpunktkarakter.

Klage på en sentral gitte eksamen blir overført fra PAS. For andre karakterer (ikke sentralt gitt eksamen) må karakterstatus K registreres inn i SAS.

Karakterstatus E skal kun benyttes ved reell feilføring (før eleven har fått oppgitt karakteren) og karakteren allerede er overført til VIGO. Dette gjelder både karakterer gitt som halvårsvurdering 2 (H2), standpunkt og eksamen.

Elever som får IV i standpunkt kan bli trukket ut til eksamen i faget og har møtt fram til eksamen og gjennomført den. Disse elevene kan benyttes seg av klageretten i forhold til at det ikke er gitt standpunktkarakter, og det er derfor naturlig at de kan møte til eksamen. Dersom eleven ikke klager på vedtaket, (der det er gitt IV i standpunkt) eller ikke får medhold i en eventuell klage, skal eksamenskarakteren annulleres. Se forskrift til opplæringslova § 3-3, tredje ledd. Eksamenskarakteren skal slettes i det skoleadministrative systemet. Denne eksamenskarakteren skal heller ikke eksporteres til VIGO eller offentliggjøres for eleven. Dersom eksamenskarakteren allerede er overført til Inntakskontoret (dvs importert i VIGO) må Inntakskontoret få beskjed om at karakteren også skal slettes i VIGO. 
 

Se også Forskrift til opplæringslova § 3-34 om andre grunner for annullering av eksamen, og Forskrift til opplæringslova § 3-5, fjerde ledd om 1 i standpunkt i ett eller flere programfag og bestått karakter i tverrfaglig eksamen.

Merk
Dersom en elev ikke tar ny eksamen (forskrift til opplæringslova § 3-31) som første etterfølgende eksamen må han eller hun ta faget som privatist. Eventuell standpunktvurdering faller da bort. Se også tilsvarende for forskrift til opplæringslova § 3-32 vedr når utsatt eksamen i faget må tas som elev eller privatist.

Karakterstatus skal ikke registreres på halvårsvurdering 1 (H1).

Fravær fra undervisning.

Fravær skal føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-45 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 8.

Ved overføring av data til VIGO leveres det samme fraværet i timer og dager som føres på kompetansebevis/vitnemål. I tillegg overføres det totale timetallet (timer og dager) som eleven har hatt i skoleåret. Dvs før evt. fratrekk av fravær som ikke skal ut på kompetansebevis/vitnemål. 

For elever som tar kurs over to år (eks Vg1 fordelt på to skoleår) skal fraværet for begge skoleår føres på kompetansebevis/vitnemål. 

Også elever som går mot grunnkompetanse, og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7.-10. posisjon, skal ha ført fravær. Se under B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.
 
Lærlinger/lærekandidater som tar fagopplæring i skole (alternativ Vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført fravær. Dette gjelder også lærlinger/lærekandidater som får opplæring i fellesfag på skole når de har full opplæring i bedrift etter grunnskolen eller etter Vg1.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ha ført fravær. Dette skal med på kompetansebeviset som skrives ut til eleven.

 
Fravær skal føres med tall (dvs 0), og ikke stiplet linje, når eleven ikke har fravær.

Elever som har et år i utlandet, og som ikke har fravær på sin dokumentasjon fra utlandet, skal ikke ha ført fravær på sin dokumentasjon for det aktuelle året. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha ført fravær. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Utfyllende informasjon om fravær finner dere på udir.no.

Karakterer i orden og adferd ved halvårsvurdering jf. forskrift til opplæringslova § 3-13 og standpunktkarakterer etter avsluttet opplæring i skole jf. forskrift til opplæringslova § 3-16. 

Karakterer i orden og i adferd (oppførsel) føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-6. For fastsetting av karakter i orden og adferd vises til forskrift til opplæringslova § 3-13 og § 3-16.

Også elever som går mot grunnkompetanse og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7. til 10. posisjon skal ha orden og adferd. Se under B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.

Lærlinger/lærekandidater som tar fagopplæring i skole (alternativ vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført orden og adferd.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ikke ha ført orden og adferd. 
 

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha karakter i orden og adferd. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Gyldige karakterer og andre vurderingsformer/-uttrykk jfr. skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5 og forskrift til opplæringslova § 3-5.

Der det ikke er grunnlag for å sette vurdering i et fag settes IV (ikke vurderingsgrunnlag). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.4.

For elever med vedtak om spesialundervisning er vurderingsuttrykket VO (vurdert etter individuell opplæringsplan).  Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring, pkt 11.3.

For elever som ikke møter til eksamen, samme hva grunn er, føres IM (ikke møtt). FAM29 "Eksamen ikke avlagt" (ikke dokumentert fravær) eller FAM39 "Dokumenter fravær" skal føres i tillegg.

OBS! 
Ved bortvising fra eksamen pga at eleven forstyrrer eller hindrer gjennomføring av eksamen, eller dersom eleven blir tatt i fusk eller forsøk på fusk skal det føres IV (ikke vurderingsgrunnlag) i rubrikken for eksamenskarakter.
 

Vurderingsuttrykkene IB, IV eller IM skal ikke forekomme på et vitnemål når vurderingen er gitt i fag som inngår i grunnlaget for bestått yrkes- eller studiekompetanse.

Utdanningsdirektoratet har avklart følgende:
I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.   
 

I forbindelse med realkompetansevurdering benyttes GK (Godkjent). For voksne som er realkompetansevurdert er det mulig å registrere IG (Ikke godkjent) når ikke hele faget er vurdert som godkjent. Se nærmere under E1 Realkompetansevurdert dato.

Forsøk i videregående opplæring for voksne – Modulstrukturerte læreplaner.
Forsøkslæreplaner i voksenopplæringen 2017-2024 og 2019-2024.
Disse får vurdering Godkjent (GK) eller Ikke godkjent (IG).

Voksne som får vurdering etter opplæring skal føres med fagstatus V, karakter for halvårsvurdering 2 med karakter GK/IG og FAM33 (Karakter gitt som halvårskarakter).
Voksne som får en realkompetansevurdering skal føres med fagstatus R, skriftlig eksamenskarakter GK/IG og FAM33 (Karakter gitt som halvårskarakter) med stiplet linje i eksamensform.
FAM33 skal for dette forsøket benyttes selv om karakteren føres som standpunkt/eksamen.
På vigoiks.no finner dere nærmere info om programområdekoder og fagkoder.

Blir registrert i det skoleadministrative systemet med den målform eleven skal ha utskrevet vitnemål på.