Alle personer som er bosatt i Norge får et fødselsnummer F-nummer (F-nr) på 11 siffer. D-nummer (D-nr) kan i gitte tilfeller tildeles personer som har behov for et identitetsnummer, men som ikke oppfyller vilkårene for F-nr. Har personen f.eks et kundeforhold i en norsk bank har vedkommende fått tildelt et D-nr. Dersom det ikke er mulig å få et gyldig fødselsnummer (F-nr eller D-nr) må det opprettes et fiktivt fødselsnummer.

Forslag til Fellesrutiner: 
Det er Inntakskontoret der eleven bor som skal opprette det fiktive fødselsnummeret, mens søker/elev/privatist/lærling/lærekandidat/praksiskandidat/praksisbrevkandidat selv må skaffe seg et eventuelt D-nr. Det skal kunne opprettes fiktivt fødselsnummer for elever som kommer fra grunnskolen (10. trinn) og elever både fra offentlige og private videregående skoler. Før Inntakskontoret oppretter et fiktivt fødselsnummer må det gjøres oppslag i Folkeregisteret (FREG) for å kontrollere om det allerede ligger et gyldig F-nr eller D-nr på personen.

Dersom en skole får melding om endring av fødselsnummer må dette meldes tilbake til fylkeskommunen sentralt (Inntakskontoret). Blir en person liggende i VIGO med flere forskjellige fødselsnummer (eks. både fiktivt nr og F-nr) vil dette kunne gi mangelfull statistikk til SSB/Udir. Det kan også føre til utfordringer i forhold til inntak til videregående opplæring.

Vitnemål for elever med fiktive fødselsnummer vil ikke bli overført til Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB).

Ved online oppslag mot FREG (Folkeregisteret) kommer det melding i VIGO dersom et D-nr er endret til et F-nr. Det må også følges med i forhold til kontinuerlig vedlikehold. Inntakskontoret må melde disse endringene videre til aktuell videregående skole/voksenopplæringssenter.

Det fiktive fødselsnummeret, opprettet i VIGO, kan også benyttes i Utdanningsdirektoratets eksamenstjeneste PAS-Eksamen/PAS-Prøver. Det er også mulig å bruke D-nr for påmelding i eksamenstjenesten. Dersom disse alternativene ikke foreligger kan det opprettes et fiktivt fødselsnummer direkte i eksamenstjenesten (13 siffer). Eksamenstjenesten støtter også Utlendingsdirektoratet sitt DUF-nummer (12 siffer). De to sistnevnte kan ikke benyttes i VIGO og de skoleadministrative systemene. DUF-nummer er søker sitt registreringsnummer i datasystemet til Utlendingsdirektoratet. Dette benyttes i forbindelse med søknad om opphold i Norge. Se info på Udi.no

Regler for fiktivt fødselsnummer:

• Fødselsdato består av gyldig dato + 40 dager (for eksempel 011285 blir til 411285).
• Personnummer består av 99 + kjønnshenvisning (partall = jenter, oddetall = gutter) + fylkesnummer (ledende null - eks for Oslo 03). Dersom det allerede er opprettet en person i VIGO med 99 kan dette erstattes med 98, 97 osv.

Eksempel jente fra Oslo: 42059199203 (født 020591 og hjemmehørende i fylke 03)
Eksempel gutt fra Rogaland: 55049199111 (født 150491 og hjemmehørende i fylke 11)

Private videregående skoler får tildelt 00 i de to siste posisjonene i fødselsnummer. Disse skolene tar kontakt direkte med WIS (Waade Information System AS)

 

Utdanningsløpene i den videregående opplæringen som skal fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse jf. Opplæringslova § 3-3.

Elever som går ut fra vg3 i skole får kompetansebevis eller vitnemål som dokumentasjon. Se B22 Bevistype. Etter gjennomført fagopplæring vil kandidaten få fagbrev, svennebrev, kompetansebevis eller praksisbrev som dokumentasjon. Se C22 Brevtype.

Programområdets alfanumeriske kode på 10 posisjoner. Koden er satt sammen av en grunnkode (de 6 første posisjonene) som er gitt av Utdanningsdirektoratet gjennom Grep-basen og kategorier/varianter (de 4 siste posisjonene) som er gitt av VIGO Kodeverksgruppe. De 4 siste posisjonene viser evt. kategorier/varianter til grunnkoden.

Det er kun tillatt å bruke gyldige programområdekoder i SAS og VIGO.

Ved import fra SAS til VIGO vil programområdekoden på filen testes mot programområde-tabellen i VIGO. Det blir kontrollert at det er en gyldig programområdekode og at programområdekoden er på samme nivå som skolen.
Programområdekoden må være godkjent av VIGO Kodeverksgruppe innen 1. januar det året koden skal brukes første gang. (eks. Godkjennes 1. januar 20234 Skal brukes første gang skoleåret 2024-2025).

Elev som går ut av fag (avbryter) i løpet av skoleåret for å ta faget som privatist, samme skoleår eller senere, skal stå på den programområdekoden vedkommende er registret inn på.

Elev som får vedtak om opplæring hvor målet er å føre frem til grunnkompetanse, jf Opplæringslova § 3-3, første ledd skal registreres med xxxxx1H---, xxxxx2H--- eller xxxxx3H---. Eleven må kodes om når vedtak er fattet. Om vedtaket blir fattet på skolen eller i sentraladministrasjonen kan variere fra fylke til fylke. Se også under B10 Spesialundervisning.

Elev som får vedtak om å ta Vg1 over to år (vedtaket kan komme i løpet av skoleåret).
For Vg1 er det laget et kodeverk for dette:

Elever som får vedtak om å ta vg1 over to år må kodes om fra grunnkoden til xxxxx1A--- (alt. xxxxx1D---) for første år og xxxxx1B--- (alt. xxxxx1E---) for andre året (xxxxx = aktuell programområdekode). Elevens programområdekode må endres når vedtaket er fattet. Om vedtaket blir fattet på skolen eller i sentraladministrasjonen kan variere fra fylke til fylke. Det er viktig å være oppmerksom på at retten for disse må utvides manuelt i VIGO. Ved neste års søking vil eleven automatisk få opp koden xxxxx1B--- (alt. xxxxx1E---) dersom denne ligger i klasseordningen i VIGO (1S001). Det er også mulig å foreta automatisk opprykk i VIGO fra A-koden til B-koden. Dette forutsetter at B-koden er lagt inn på A-koden i feltet i "Neste års programområde" (bilde 5S012 - Programområder). Kodesettet kan benyttes både for enkeltelever, og for fylker som har tilbud som organiseres over to år. Det foreligger ikke tilsvarende kodeverk for vg2 og vg3. I noen tilfeller kan eleven få opplæring i samme fag over begge skoleårene. Da kan det settes halvårsvurdering 1 (H1) etter det første skoleåret og halvårsvurdering 2 (H2) eller standpunkt etter det andre skoleåret. Standpunktkarakter kan kun føres en gang på samme fagkode. Se Forskrift til opplæringslova § 3-14, siste avsnitt.

xxxxx2UT-- (xxxxx = aktuell programområdekode) skal benyttes for opplæringstilbud i utlandet som er godkjent etter Opplæringslova § 1-2, fjerde ledd.

xxxxx2SY-- (xxxxx = aktuell programområdekode) er programområdekoder for overgang fra studiespesialisering til yrkesfag.
 

Følgende kodeverk gjelder for påbygg til studiekompetanse:

PBPBY3 - Påbygg for yrkesfaglige utdanningsprogram

PBPBY4 - Påbygg etter fag- og yrkesopplæring

PBPBY4 - Elever, voksne og privatister som tar enkeltfag for å oppfylle kravene til generell studiekompetanse

PBPBY4---- er ikke oppført med årstimer fra Grep. PBPBY4VO-- og PBPBY4--6P ligger med 1121 årstimer i Vigo. 

Elever som tar videregående fag (på en videregående skole) når de fortsatt går i grunnskolen skal registreres på programområdekoden GSGSK0VG--. Når det skrives ut kompetansebevis på videregående, det året eleven får vitnemål fra grunnskolen, skal det benyttes programområdekoden GSGSK0VG-- med programområdenavn "Fag tatt fra videregående opplæring på ungdomstrinnet". Kortnavn: "Fag fra vg opp. på ung.tr.".

I VIGO sin kodeverksbase ligger det flere koder for grunnskoleopplæring. Se info på vigoiks.no for hvilken programområdekode som skal benyttes.

For føring av programområdekoder på vitnemål og kompetansebevis skal kun programområdekoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet, gjennom Grep, benyttes (dvs grunnkoden).

Innen fagopplæring benyttes følgende kategorikoder:

Det presiseres at det er et eget kodeverk for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som får fagopplæring i skole (vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass). Disse programområdekodene har F i 7. posisjon for lærlinger og H i 7. posisjon for lærekandidater.

Alfanumeriske kode for et fag eller en eksamen i ett fag/flere fag (tverrfaglig).

Det er kun tillatt å bruke gyldige fagkoder i SAS og VIGO.

Ved import fra SAS til VIGO vil fagkoden på filen testes mot fagkode-tabellen i VIGO. Det blir kontrollert at det er en gyldig fagkode og at fagkoden er på samme nivå som skolen. Videregående skoler kan kun benytte fagkoder på videregående nivå.

Fagkoden bør være importert fra Grep til VIGO Kodeverksbase innen 1. februar det året koden skal brukes første gang. (eks. Godkjennes 1. februar 2024. Skal brukes første gang skoleåret 2024-2025).

For føring av fagkoder på vitnemål og kompetansebevis skal kun fagkoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet (Grep) benyttes.

Enkelte fagkoder kan ha individuelt timetall. Se B09 Elevtimer.

Noen elever har fått enkeltvedtak om spesialundervisning med IOP (se B10 Spesialundervisning) og innholdet i opplæringen har store avvik fra læreplanverket i Kunnskapsløftet. For disse elevene kan det være aktuelt å benytte IOP-fagkode ved registrering av opplæring i SAS. Det er opprettet fem slike fagkoder hvor det benyttes en fagkode pr opplæringsår.

Det må registreres inn elevtimer på fagene. Se B09 Elevtimer. Disse fagkodene skal ha fagstatus A (Spesialundervisning). Se B07 Fagstatus

Praksiskandidater og lærlinger med full opplæring i bedrift som får komprimert opplæring i læreplanen på vg3, med mål å ta skriftlig eksamen på vg3, skal registreres med fagkoden TEO9000 (Komprimert opplæring mot skriftlig vg3 eksamen innen lærefag). Det må registreres inn elevtimer på faget. Se også B09 Elevtimer. Fagkoden skal kun benyttes på programområder på vg3 for lærefag med kategoriene xxxxx3G---/xxxxx3G1--/xxxxx3K---/xxxxx3K1---/xxxxx3Y--- (xxxxx = aktuell programområdekode). Dersom faget knyttes på andre programområder innen lærefag vil kursprosenten bli null selv om det er lagt inn elevtimer på TEO9000. Fagkoden skal ikke skrives ut på dokumentasjon. Det skal ikke registreres karakter på faget. Koden benyttes i forbindelse med levering av statistikk til Udir og SSB. Voksne som tar vg1 og vg2 får normalt godskrevet to års praksistid dersom utdanningsprogrammet/ programområdet er fastsatt for det aktuelle lærefaget. Dersom kandidaten i tillegg får komprimert opplæring i læreplanen på vg3, med mål å ta skriftlig eksamen på vg3, skal opplæringen registreres inn på xxxxx3Y---.

Fagkoden FBJ9000 (Komprimert opplæring mot sentralt gitt vg3 eksamen Fagbrev på jobb) benyttes for å angi antall timer teoriopplæring kandidater får i forbindelse med opplæring Fagbrev på jobb. Fagkoden skal ikke skrives ut på dokumentasjon. Det skal ikke registreres karakter på faget. Koden benyttes i forbindelse med levering av statistikk til Udir og SSB.

Fagkoden YRK9000 (Teoriopplæring mot prøve i Yrkessjåførforskriften §16) benyttes for elever som etter vg2 tar 491 timer teoriopplæring mot prøve i Yrkessjåførforskriften. Fagkoden er knyttet til programområdekoden TPYRK3L---. Fagkoden skal ikke skrives ut på dokumentasjon. Det skal ikke registreres karakter på faget. Koden benyttes i forbindelse med levering av statistikk til Udir og SSB. Se nærmere info på vigoiks.no.

Fagkoden FOS9000 (Fagopplæring i skole - lærefag vg3) benyttes for elever som får fagopplæring i skole (alternativ vg3 i skole). Fagstatus på faget skal være M (Fagopplæring i skole). Se også B07 Fagstatus. Fagkoden skal kun benyttes på programområder på Vg3 for lærefag med variantene xxxxx3F--- (alt F1-- eller F2--) og xxxxx3H--- (xxxxx = aktuell programområdekode). Fagkoden er tenkt brukt for å knytte elevenes opplæring til lærerne. Det er ikke nødvendig å legge på elevtimer på faget. Fagkoden skal ikke skrives ut på dokumentasjon. Det skal ikke registreres karakter. Koden benyttes i forbindelse med levering av statistikk til Udir og SSB. Se nærmere info på vigoiks.no.

Fagkodene NOR1051-NOR1062 og NOR1151-NOR1160 (grunnleggende norsk for språklige minoriteter) og NOR1801 til NOR1818 (morsmål for språklige minoriteter) skal ikke skrives ut på dokumentasjon som eget fag. Skal føres i forbindelse med FAM41. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Privatister og voksne (som har opplæring på PBPBY4VO--) registreres med ordinære norskkoder (NOR1267, NOR1268 og NOR1269). 
Elever som tar påbygging etter yrkesfaglige utdanningsprogram registreres med påbyggingskodene (NOR1270, NOR1271 og NOR1272). Gjelder også naturbruk (studieforberedende).

Fagkoden YFO2002 (Yrkesfaglig opphenting) gjelder for elever som følger kryssløp fra vg1 studiespesialisering til vg2 yrkesfag. I vg2 skal disse elevene hente opp kompetanse fra programfagene på vg1 i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Disse elevene skal registreres med programområdekode xxxxxx2SY-- (SY = overgang fra studiespesialisering til yrkesfag. Se A03 Programområdekode.

Det er opprettet egne fagkoder for læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge. For å kunne få opplæring etter denne læreplanen må eleven ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 3-12, og har kortere enn seks års botid i Norge. På studieforberedende utdanningsprogram er kodene NOR1412 (skriftlig) og NOR1413 (muntlig) på vg1 (LK20), NOR1414 (skriftlig) og NOR1416 (muntlig) på vg2 (LK20) og NOR1420 (skriftlig) og NOR1421 (muntlig) på vg3 (LK06). På yrkesfaglige utdanningsprogram er kodene NOR1418 på vg2 (LK20). NOR1419 benyttes ved muntlig eksamen på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. På vg3 påbygg (LK06) benyttes NOR1422 (skriftlig) og NOR1423 (muntlig). Denne læreplanen er likestilt med den ordinære læreplanen i norsk i forhold til utskriving av dokumentasjon.

For opplæring i ENG3001 (vg1), ENG3002 (Vv2), ENG3003 (vg3) og/eller NOR3001 (vg1), NOR3002 (vg2), NOR3003 (vg2) skal alle fagkoder eleven har hatt opplæring i skrives ut på dokumentasjonen. Det skal settes standpunkt på hvert fagkode.
 

Konvertering av halvårsvurdering (H2) til standpunkt:

I gitte tilfeller skal fag med halvårsvurdering konverteres til standpunkt. I slike tilfeller er det viktig at skolen informerer eleven om at klagefristen begynner å løpe. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.3.

Gruppering av fag etter Rundskriv Udir-1-2023 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.5.

For Yrkesfaglig fordypning vises det til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.4.

Tverrfaglig eksamen (både på vg1 og vg2) og skriftlig vg3 eksamen (xxxx3103) skal ha fagtype FP.

Fagtypen er viktig for utskriving av dokumentasjon og overføring til NVB (Nasjonal vitnemål database).

Fagtype IO skal kun benyttes for de fem IOP-fagene. Se A04 Fagkoder.

PF - Prosjekt til fordypning gjelder for PFO-fagkodene. Disse fagkodene hadde siste undervisning skoleåret 2016-2017.

VIGO sitt skolenummer som benyttes i VIGO og de skoleadministrative systemene. Benyttes også i forbindelse med rapportering til SSB, Utdanningsdirektoratet, Lånekassen og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Nasjonal vitnemålsdatabase).

Det er VIGO Kodeverksgruppe som oppretter nye skolenummer etter forespørsel fra fylkene. Dette gjelder både offentlig og private grunnskoler og offentlige videregående skoler. Offentlige videregående skoler og alle grunnskoler (med 10. årstrinn) får tildelt skolenummer gjennom fylkets Inntakskontor. Private videregående skoler får skolenummer fra Utdanningsdirektoratet når det foreligger vedtak om driftstillatelse.

Alle skolenummer vil starte med nytt fylkesnummer i de to første posisjonene.

De private videregående skolene har et skolenummer på tre siffer. Dvs de har ikke fylkesnummer foran.

Det er opprettet to skolenummer som skal benyttes for uspesifiserte skoler. 24499 for uspesifiserte videregående skoler og 24999 for uspesifisert grunnskole. Skolenumrene skal i hovedsak benyttes for utenlandsk utdanning. Disse skolenumrene kan også i spesielle tilfeller benyttes for utdanning i Norge dersom eleven ikke har hatt opplæring på en skole som har VIGO skolenummer (eks en grunnskole som ikke har 10. årstrinn).

Det er opprettet et skolenummer som kan benyttes for elever som får hjemmeundervisning. Dette er hjemmeundervisning som ikke er knyttet til en spesiell skole. Skolenummer 24888 - Privat grunnskole i hjemmet.

Skolen kan kontrollere hvilke data som ligger på sin skole ved oppslag i Nasjonalt skoleregister (NSR). Dersom det ligger feil informasjon om skolen kan dette endres i NSR. Noen felter er spesifikke for NSR og andre kommer fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). De feltene som NSR får fra Enhetsregisteret, og som endres i NSR, sender NSR endringsmelding på slik at Enhetsregisteret endrer og sender oppdatert info tilbake til NSR. Endringene vises da ikke i NSR før disse er kommet tilbake fra Enhetsregisteret.

Det er skolens bedriftsnummer som skal benyttes.

For å komme med i de fleste statistikker for SSB og Utdanningsdirektoratet må bedriftsnummeret være knyttet til et eller flere av følgende næringskoder:
85.310 - Videregående opplæring innen allmennfaglige studieretninger
85.320 - Videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger
85.594 - Voksenopplæringssentre.
Sistnevnte næringskode gjelder statistikk for voksenopplæring.

Privatist-/eksamensenheter må være knyttet til næringskode 85.609 - Andre tjenester tilknyttet undervisning.

Bedriftsnummer er mulig å finne i Nasjonalt skoleregister (NSR) og Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene).

Kode for korrigering av inntaket til de videregående skolene i perioden fra siste maskinelle inntak og ut august måned (dvs. 31. august).

Ajourholdskoden benyttes for å ajourføre inntaket fra siste maskinelle inntak fra VIGO. Koden skal kun settes i en begrenset periode (fra skolestart og ut august måned). Bruk av ajourholdskode gjelder kun for de opplæringstilbudene som inngår i fellesinntaket fra VIGO.

Koden skal kun registreres på de elevene som har en endring i forhold til det maskinelle fellesinntaket fra VIGO. Elever som er importerte fra VIGO som inntatt (står på inntakslisten) skal ikke registreres med I.

Elever som blir tatt inn fra venteliste etter skolestart skal registreres med ajourholdskode I og startdato for den dagen de startet på skolen. Elever som tas inn etter overføring av data fra VIGO, men før skolen starter, skal ha startdato for første skoledag. Se B02 Startdato på programområder.
 
Elever som takker nei til skoleplass før skolestart eller ikke møter på skolen første skoledag skal registreres med ajourholdskode N og avbruddsdato for første skoledag. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Elever som slutter på skolen/programområdet i løpet av august måned skal registreres med ajourholdskode S og avbruddsdato for den dagen de slutter. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

Søkere på ventelisten som får tilbud om skoleplass, men som takker nei skal registreres med ajourholdskode V og avbruddsdato for den dagen det ble gitt tilbud om skoleplass, men ikke dato før første skoledag. Se B04 Avbruddsdato på programområdet.

All ajourføring av inntaket i august måned foregår i søkerdelen av VIGO.

Elever som blir tatt inn direkte på skolen (ikke står på venteliste) vil i hovedsak ikke være med i ajourhold av inntaket. Disse skal overføres til VIGO etter at ajourholdet er ferdig.

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten startet på utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres startdato for alle elever som får opplæring på skole. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Startdato er første skoledag på det aktuelle programområdet for den enkelte eleven. Dette gjelder også elever som overføres som inntatt fra VIGO. De får første skoledag som startdato.

Privatister skal ikke ha startdato.

Manglende startdato kan føre til at eleven blir overført til OT selv om vedkommende går på skole.

Startdato på faget skal være første skoledag eleven hadde opplæring i faget. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Elever som bytter fag i løpet av skoleåret skal ha startdato på nytt fag. Denne dato skal være startdato den dagen eleven startet undervisning i det nye faget.

Privatister skal ikke ha startdato på faget.

Den dato eleven, lærlingen eller lærekandidaten avbryter utdanningsprogrammet(vg1)/programområdet (vg2/vg3).

Det skal registreres avbruddsdato for alle elever som avbryter sin opplæring før skoleåret er avsluttet. Det gjelder elever, voksne, lærlinger/lærekandidater (med opplæring i for eksempel fellesfag på skolen), fagopplæring i skole (for lærlinger og lærekandidater) og praksiskandidater (som for eksempel får opplæring i TEO9000 - Se A04 Fagkoder).

Følgende automatikk må ligge i de skoleadministrative systemene:

• Når en elev får avbruddsdato på programområdet blir alle underliggende fag gitt samme avbruddsdato.
• Fagene blir gitt fagstatus = S
• Eleven får elevstatus = S på programområdet 
• Eleven får fullførtkode = S på programområdet

Unntak der det er satt halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamenskarakter. Disse fagene skal beholde sin fagstatus og ikke ha avbruddsdato.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven skriver under på at den avbryter opplæringen.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Frist for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato. Dersom eleven har fått karakter i halvårsvurdering 2 og/eller standpunkt/eksamen i alle sine fag må den stå som elev på skolen og heller få fravær for de gjenstående dagene ut skoleåret.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato.

Ved en elevs død, meld fra til Inntakskontoret over telefon. Eleven skal sluttføres i skoleadministrativt system. I noen system skal det registreres N i Til Vigo på eleven når Inntakskontoret har fått melding. For Visma InSchool må eleven hakes bort i klar sti.

Den dato eleven, læringen eller lærekandidaten avbryter opplæringen i faget.

Avbruddsdato på faget skal registreres dersom eleven avbryter opplæringen i faget eller bytter over til et annet fag i løpet av skoleåret. Det skal da registreres avbruddsdato på det faget eleven bytter fra.

Ved registrering av avbruddsdato på faget skal det også registreres fagstatus S.

Dersom skolen sender brev til eleven pga stort fravær i et enkelt fag, bør det settes en frist for tilbakemelding. Hvis ikke eleven responderer på brevet settes dagen etter siste undervisningsdag som avbruddsdato. Fristen for tilbakemelding kan f.eks være 3 uker fra det tidspunkt underretningen er kommet frem til vedkommende elev.

Elever som går ut hele skoleåret skal ikke ha avbruddsdato på det/de faget/-ene de har ved skoleårets slutt og hvor det er satt karakter i halvårsvurdering 2, standpunkt- eller eksamen. Det skal heller ikke registreres fagstatus S (Avbrutt opplæring i faget). Se B07 Fagstatus.

Privatister skal ikke ha avbruddsdato på faget.

Kode som viser årsaken til at eleven avbryter utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2/vg3) i løpet av skoleåret.

Kodene fastsettes av VIGO Kodeverksgruppe

Kun aktive koder skal ligge i SAS og VIGO. Koder som er utgått skal ikke benyttes videre i SAS.

Deltidselever, voksne, lærlinger med noe opplæring på skole, oppdragsundervisning og praksiskandidater skal også i august registreres med koder for avbruddsårsak. Dvs disse skal ikke ha ajourholdskoder.

Avbruddsdato og avbruddsårsak skal registreres når eleven melder skriftlig til skolen at de har avbrutt opplæringen på skolen. Se B04 Avbruddsdato.

Kodene IM - Ikke møtt ved skolestart og TN Takket nei til tilbud skal kun benyttes for elever som ikke kommer inn under VIGO-inntaket. Eksempel deltidselever, voksenopplæring, lærlinger og oppdragsundervisning.

Se også under B04 Avbruddsdato.

Fagstatus er en kode for undervisningen og/eller grunnlaget for karakteren. Den gir informasjon om hvordan det enkelte faget er gjennomført eller evt. ikke gjennomført.

Fag med fagstatus F, G, P, R og S (ved avbrudd før forbruk av rett) skal ikke være med i kursprosenten.
Fag med fagstatus F, G og R gir ikke uttelling i Lånekassen.

Elevstatus beregnes i VIGO ut fra den fagstatus som er overført fra SAS. Se nærmere informasjon her. For å kunne beregne elevstatus må utdanningsprogrammet/programområdet inneholde minimum ett fag.

Deltidselev

De private videregående skolene har behov for å markere om en elev er deltidselev. Dette er viktig i forhold til tilskudd til de private videregående skolene. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om deltidselev overføres til VIGO med J i kolonnen "Deltidselev". Fylkeskommunale videregående skoler kan velge selv om de ønsker å registrere at en elev er deltidselev. Her kan rutinene variere mellom fylkene.

Se også forskrift til opplæringslova § 6-5.

Kun avvikende timetall skal registreres inn i dette feltet. Avrundet til heltall (ikke desimaler).

For følgende fagkoder må det legges på korrekt årstimetall i "Elevtimer":

• NOR3001/NOR3002/NOR3003
• ENG3001/ENG3002/ENG3003
• NOR1801 til NOR1818
• UPF3900, UPF9001, UPF9900 til UPF9920
• IOP1000/IOP2000/IOP3000/IOP4000/IOP5000 (Se under A04 Fagkode)
• TEO9000 (Se under A04 Fagkode)
• FBJ9000 (Se under A04 Fagkode) 
• YSL2001, YSL2002, YSL3001 og YSL3002 (Yrkessjåførkurs for voksne)
• YFF4190 og YFF4290
• Private videregående skoler som har fagkoder uten årstimetall fra Grep. 

For disse fagkodene er det timetallet på Elevtimer som danner grunnlag for omfanget av opplæringen innenfor programområdet. Dersom elevtimer ikke blir registrert inn på faget/fagene vil ikke faget være med i beregning av kursprosenten. Dette kan føre til at eleven får for liten kursprosent og derav ikke forbruker et år av retten.

SSB, Udir og Lånekassen får tilsendt elevtimer for ovennevnte fagkoder.

Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Definisjon Opplæringslova § 5-1.
Eleven har fått enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag og registreres med fagstatus A i disse fagene.

Elever som har rett til spesialundervisning dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag skal ha ført fagstatus A (Spesialundervisning) på aktuelt fag. Se også B07 Fagstatus.

Elevens rett etter opplæringslova § 5-1 er en individuell rettighet og det er et krav om at det skal treffes enkeltvedtak etter opplæringslova § 5-1. Før det treffes enkeltvedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering jf. opplæringslova § 5-3. For elever som har rett til spesialundervisning, skal det etter at det er truffet et enkeltvedtak utarbeides en IOP (individuell opplæringsplan) for eleven, jf. opplæringslova § 5-5.

For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 og individuell opplæringsplan, gjelder bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 3-17, andre ledd. I tredje ledd er det eksplisitt regulert at elever i videregående opplæring ikke kan få fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan. 

Vilkår for Inntak

En søker med behov for spesialundervisning, og som har fått slikt enkeltvedtak, skal som hovedregel tas inn til videregående opplæring gjennom det ordinære inntaket. Søkeren kan tas inn gjennom fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, jf. forskrift til opplæringslova § 6-15, fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, jf. forskrift til opplæringslova § 6-17, fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk, jf. forskrift til opplæringslova § 6-18 eller fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid (flere år på Vg1), jf. forskrift til opplæringslova § 6-19. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med vedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-22.

Det er færre grupper som har fortrinnsrett til vg2 og vg3. Søkere til vg2 og vg3 har ikke fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram. Søkere til vg2 og vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning kan tas inn etter forskrift til opplæringslova § 6-30 som regulerer fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, forskrift til opplæringslova § 6-31 som gjelder med rett til opplæring i eller på tegnspråk eller forskrift til opplæringslova § 6-32 som gjelder søkere med vedtak om utvidet tid til Vg2 eller Vg3. Søkere kan også tas inn på individuelt grunnlag dersom søker med enkeltvedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene, jf. forskrift til opplæringslova § 6-35.

Alle søkerne skal søke seg inn på grunnkoden (de 6 første posisjonene i utdanningsprogram-/ programområdekoden). I forbindelse med inntaket kan elevene kodes om til en av kodene for grunnkompetanse (se under). 

Koder for grunnkompetanse på utdanningsprogram/programområder.

Elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og hvor målet er at det ikke skal gis opplæring i alle kompetansemålene i faget etter gjeldende læreplan, må være registrert på ett av utdanningsprogrammene/programområdene hvor målet er grunnkompetanse. Dvs. det er ikke planlagt full kompetanse i utdanningsprogrammet/programområdet for eleven, og eleven vil sannsynligvis ende opp med VO (vurdert etter individuell opplæringsplan) og FAM05 (individuell opplæringsplan) i ett eller flere fag med fagstatus A. IOP-fagkodene skal ikke ha FAM05 (individuell opplæringsplan) 

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i ordinære basisgrupper:

Følgende koder for grunnkompetanse skal benyttes når undervisningen foregår i egne basisgrupper:

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg1:

Forklaring på oppbygging av programområdekodene på Vg2 og Vg3:

Fagstatus A
Det skal registreres fagstatus A i alle fag hvor eleven får et enkeltvedtak om spesialundervisning. Se under B7 Fagstatus og B8 Elevstatus.

Elever som kommer inn under ovenstående regler blir behandlet som elev med spesialundervisning i forbindelse med rapportering til SSB og Utdanningsdirektoratet.

Undervisningstimetall
En elev med enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder andre elever, jf. opplæringslova § 5-1. Det vil si det timetallet som gjelder for det utdanningsprogrammet/ programområdet eleven er tatt inn til.

Dokumentasjon
For føring av koder for utdanningsprogram/programområde og fagkoder på kompetansebevis skal kun programområdekoder og fagkoder fastsatt av Utdanningsdirektoratet, gjennom Grep, benyttes. Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 11.3. 

Se også under B07 Fagstatus, B08 Elevstatus og B21 Fullførtkoder.

Opplæringslova § 3-12
Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Generelt:
I henhold til opplæringslova § 3-12 kan elever med annet morsmål enn norsk og samisk ha rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Om nødvendig kan elever med rett til særskilt språkopplæring også ha rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk) eller begge deler. Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring forutsetter at eleven har rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 3-12.

Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i de enkelte fagene skal bare gis så langt det er nødvendig. Hva som er nødvendig kan ikke strekke seg lenger enn til at eleven er god nok i norsk til å følge den vanlige undervisningen på norsk.

Når eleven har fått et enkeltvedtak etter opplæringslova § 3-12 kan eleven enten følge den ordinære læreplanen i norsk, læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge eller læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dersom morsmålsopplæring vurderes som nødvendig, skal læreplanen i morsmål for språklige minoriteter brukes.

Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er ikke egne fag, men er ekstra hjelp til elever som har annet morsmål enn norsk og samisk, og som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen på norsk. Se også B12 Styrket opplæring i norsk og engelsk.

Læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmålsopplæring for språklige minoriteter er nivåbaserte overgangsplaner som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Så lenge elevene følger læreplanen i grunnleggende norsk eller læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal de ikke ha vurdering med karakter. Når elevene kan følge ordinær læreplan i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge skal de ha vurdering med karakter. 

Offentlige myndigheter har behov for å få informasjon om en elev har vedtak om særskilt språkopplæring. Fra skoleåret 2023-2024 skal skolen legge inn informasjon om elever med slik opplæring. Følg veiledning fra det skoleadministrative systemet om hvordan dette skal registreres. Informasjon om elever med særskilt språkopplæring overføres til VIGO med J i kolonnen "Vedtak om særskilt språkopplæring".

Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i Opplæringslova og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. 

 
Fagkode for grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter:
Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven.

Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter opplæringslova § 3-12 rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Det følger av premissene for morsmålsopplæringen at læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk/læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Læreplanen er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev.

Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. 
 

Fagkoden for morsmål for språklige minoriteter skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis. Den ordinære norskkoden for trinnet benyttes. For elever som ikke har grunnlag for vurdering etter ordinær læreplan henvises det til behandlingsregler beskrevet i Utdanningsdirektoratets skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.2.

Fra Rundskriv Udir-1-2023, Punkt 3.3.

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter.

Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag fremgår av Rundskriv Udir-1-2023, Punkt 3.3.

Omdisponering av timer krever ikke enkeltvedtak.

Det timetallet som er omdisponert til faget må registreres i variabel "Elevtimer". Omdisponeringen (fagkodene NOR3001/02/03 og ENG3001/02/03) skal være med i kursprosenten.

Det skal føres "Deltatt" i karaktefeltet med tilhørende fagmerknad FAM19 "Utv. omf. i norsk" og FAM26 "Utv omf. i engelsk" utenfor den styrkede opplæringen. Rundskriv Udir-1-2023 og Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.1.

Se under B26 Karakterer og andre vurderingsuttrykk vedrørende karakterføring når det ikke er grunnlag for å sette Deltatt.

Henvisning til forskrift til opplæringslova § 3-12 og § 3-15.

Koden vil ligge på eksportfilen fra SAS til VIGO og vise hvilken termin faget/karakteren er tatt på.

I de skoleadministrative systemene kan dette ha en annen benevning. 

Friteksten skal omfatte navnet på programområdet/-ene det velges kompetansemål fra. "Friteksten" overføres fra SAS til VIGO.

Denne informasjonen er viktig for fagopplæring i forhold til formidling av lærlinger. Informasjonen gjelder derfor i hovedsak for programområder hvor eleven skal ut i lære i vg3. Det gjelder YFF både på vg1 og vg2. Dette må være på plass i SAS før VIGO henter ut karakterene for halvårsvurdering 1. Karakterene for både vg1 og vg2 sendes ut til aktuell lærebedrift.

Dersom det pga periodisering av undervisningen ikke blir gitt karakter i faget i forbindelse med Halvårsvurdering 1 (H1) skal faget stå med blank i karakterfeltet. Istedenfor navnet på programområdet føres "Faget undervises i 2. termin".

Disse merknadene skal ikke ut på kompetansebevis eller vitnemål.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.6 og 6.1.

Det finnes kun en eksamensform pr fagkode. Det skal derfor være et en til en forhold mellom fagkode og eksamensform. Eksamensformen er gitt i læreplanverket.

Det er viktig at kun den eksamensform som skal ut på vitnemålet blir registrert i SAS.

Eksamensform P og MP legges i felt "Karakter Annet" i VIGO. Dersom det skal føres stiplet linje i eksamensform skal også karakteren legges i feltet "Karakter Annet" i VIGO.

For kandidater som er realkompetansevurdert skal karakteren "Godkjent" registreres i rubrikken for eksamenskarakter og feltet "eksamensform" skal føres med "stiplet linje". Det er også andre tilfeller hvor eksamensform skal være ført med "stiplet linje". Til VIGO skal "stiplet linje" sendes som blank. Se nærmere informasjon i Udir sitt skriv om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 6.1.

Det skal ikke føres eksamensform for fagprøve på vitnemål eller kompetansebevis.

Ved bortvising fra eksamen forskrift til opplæringslova § 3-33 og § 4-25 og annullering av eksamen forskrift til opplæringslova § 3-34 og § 4-26 skal det føres FAM-koder.

Fastsatt tekst for en gitt fagmerknad.

"Standardtekst" på FAM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

FAM13, FAM16, FAM41, FAM42, FAM46 og FAM48 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til VIGO som "Fritekst".

Standardteksten på VMM-merknaden ligger i egen tabell i SAS og VIGO.

VMM17, VMM18, VMM19, VMM29, VMM31, VMM32 og VMM33 krever utfyllende informasjon og disse merknadene overføres fra SAS til Vigo som "Fritekst". 

Med "...hele utdanningsprogrammet (vg1)/programområdet (vg2 eller vg3)" forstås at alle fag i utdanningsprogrammet/programområdet er tatt i forhold til Rundskriv Udir-1-2023, eller etter lokal forskrift jf forskrift til opplæringslova § 1-3, tredje ledd. 

Elev som følger lokal forskrift etter ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring:
Eleven skal ha fullførtkode B, I, M, A eller H ut fra ordinære regler dersom den lokale forskriften følges. Dette forutsetter at hele enheten i læreplanen flyttes opp eller ned mellom nivåene. Dette gjelder også opplæring innen YSK-tilbudene.

Elever som foretar omvalg, og som kun tar programfagene, skal ha B/I/M etter hvordan resultatet totalt er oppnådd. Dette forutsetter at alle fellesfagene er fullført fra tidligere opplæring.

For deltidselever skal det føres fullførtkode B/I/M dersom alle fag på utdanningsprogrammet/programområdet er tatt (inkludert tidligere skoleår). (Eks: Elev som tidligere har fullført et treårig løp (etter Rundskriv Udir-1-2023) og senere tar fag for å supplere utdanningen).

Elever som får både karakteren 1 og IV skal ha fullførtkode M under forutsetning av at hele utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2 eller Vg3) er gjennomført. Fullførtkode M skal benyttes for elever som har hatt tilbud om opplæring i alle fag som er knyttet til utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2/Vg3). Resultatet viser at eleven har fått IV i ett eller flere fag ved skoleårets slutt eller har fått IM til eksamen. Fullførtkode M skal ikke benyttes dersom eleven slutter i ett eller flere fag i løpet av skoleåret og blir deltidselev. Se under fullførtkode H. 

Fullførtkode A skal settes når eleven:

• får karakter V= (vurdert etter individuell opplæringsplan på en IOP-fagkode
• har ett eller flere fag med offentlig fagkode og karakter IV med FAM05 (Spesialundervisning) 
• ved skoleårets slutt fortsatt har opplæring i læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter/læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Fullførtkode H skal benyttes dersom eleven tar enkelte fag av et programområde og ikke har fullført de resterende fagene tidligere. Se utfyllende informasjon på vigoiks.no under Regler for registrering av fullførtkoder.

Elever på programområdekode GSGSK0VG-- skal ha fullførtkode H (Holder fortsatt på med opplæringen eller er deltidselev).

Gjelder studieforberedende utdanningsprogram:
Elever som skal ta fremmedspråk som privatist får B, I eller M i forhold til de andre karakterene som er gitt på utdanningsprogrammet (Vg1)/programområdet (Vg2). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.3.  

For nærmer informasjon om hvilke fag det gjelder, se på Udir.no - Ta fag som privatist.

Gjelder elever eller voksne som kommer inn under "Ikke-godkjent" utenlands utdanning:

Eleven/kandidaten må ha fullført videregående opplæring fra utlandet. Den videregående opplæringen fra hjemlandet må stå oppført på GSU-listen til NOKUT (GSU = Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). Dersom kandidaten fullfører og består norsk og evt. engelsk tilsvarende norsk videregående opplæring vil kandidaten kunne få fullførtkode B/I/M. Se nærmer info på Samordna opptak.

Lærlinger/lærekandidater som får opplæring i skole skal ha fullførtkode L (for lærlinger) eller K (for lærekandidater) når de er ferdig med opplæring på skole. Dette skal føres i det skoleadministrative systemer.

Fullførtkode L og K settes automatisk i VIGO når dato for læretiden er passert.

Fullførtkode i forhold til lærlinger/lærekandidater/praksiskandidater når fagprøven er gjennomført:

På vigoiks.no finner dere utfyllende kommentarer under Regler for registrering av fullførtkoder.

Fullførtkodene skal ikke settes i SAS før alle karakterene er lagt inn. Dvs også alle eksamenskarakterene.

Viser hvilken bevistype eleven har fått på opplæringen.

Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 1.9.

For føring av vitnemål for elever/lærlinger som går på tilbudet som gir yrkes- og studiekompetanse (YSK-tilbud) viser vi til brev fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 9.6.

Viser at en karakter er endret etter første rapportering til VIGO.

Viser til Forskrift til Opplæringslova § 3-30 (særskilt eksamen), § 3-31 (ny eksamen) og § 3-32 (utsatt eksamen).

For opplæring spesielt organisert for voksne gjelder følgende paragrafer:
§ 4-22 (særskilt eksamen), § 4-23 (ny eksamen) og § 4-24 (utsatt eksamen).

Elev som har rett til særskilt eksamen skal opp i samme fag, men kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Elev som tar nye eksamen skal opp i samme fag. Elev som har rett til å ta utsatt eksamen kan bli trukket ut i nytt fag dersom utgangspunktet var at de skulle vært oppe i et trekkfag. Ved ny og utsatt eksamen beholder eleven sin standpunktkarakter.

Klage på en sentral gitte eksamen blir overført fra PAS. For andre karakterer (ikke sentralt gitt eksamen) må karakterstatus K registreres inn i SAS.

Karakterstatus E skal kun benyttes ved reell feilføring (før eleven har fått oppgitt karakteren) og karakteren allerede er overført til VIGO. Dette gjelder både karakterer gitt som halvårsvurdering 2 (H2), standpunkt og eksamen.

Elever som får IV i standpunkt kan bli trukket ut til eksamen i faget og har møtt fram til eksamen og gjennomført den. Disse elevene kan benyttes seg av klageretten i forhold til at det ikke er gitt standpunktkarakter, og det er derfor naturlig at de kan møte til eksamen. Dersom eleven ikke klager på vedtaket, (der det er gitt IV i standpunkt) eller ikke får medhold i en eventuell klage, skal eksamenskarakteren annulleres. Se forskrift til opplæringslova § 3-3, tredje ledd. Eksamenskarakteren skal slettes i det skoleadministrative systemet. Denne eksamenskarakteren skal heller ikke eksporteres til VIGO eller offentliggjøres for eleven. Dersom eksamenskarakteren allerede er overført til Inntakskontoret (dvs importert i VIGO) må Inntakskontoret få beskjed om at karakteren også skal slettes i VIGO. 
 

Se også Forskrift til opplæringslova § 3-34 om andre grunner for annullering av eksamen, og Forskrift til opplæringslova § 3-5, fjerde ledd om 1 i standpunkt i ett eller flere programfag og bestått karakter i tverrfaglig eksamen.

Merk
Dersom en elev ikke tar ny eksamen (forskrift til opplæringslova § 3-31) som første etterfølgende eksamen må han eller hun ta faget som privatist. Eventuell standpunktvurdering faller da bort. Se også tilsvarende for forskrift til opplæringslova § 3-32 vedr når utsatt eksamen i faget må tas som elev eller privatist.

Karakterstatus skal ikke registreres på halvårsvurdering 1 (H1).

Fravær fra undervisning.

Fravær skal føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-45 og skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 8.

Ved overføring av data til VIGO leveres det samme fraværet i timer og dager som føres på kompetansebevis/vitnemål. I tillegg overføres det totale timetallet (timer og dager) som eleven har hatt i skoleåret. Dvs før evt. fratrekk av fravær som ikke skal ut på kompetansebevis/vitnemål. 

For elever som tar kurs over to år (eks Vg1 fordelt på to skoleår) skal fraværet for begge skoleår føres på kompetansebevis/vitnemål. 

Også elever som går mot grunnkompetanse, og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7.-10. posisjon, skal ha ført fravær. Se under B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.
 
Lærlinger/lærekandidater som tar fagopplæring i skole (alternativ Vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført fravær. Dette gjelder også lærlinger/lærekandidater som får opplæring i fellesfag på skole når de har full opplæring i bedrift etter grunnskolen eller etter Vg1.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ha ført fravær. Dette skal med på kompetansebeviset som skrives ut til eleven.

 
Fravær skal føres med tall (dvs 0), og ikke stiplet linje, når eleven ikke har fravær.

Elever som har et år i utlandet, og som ikke har fravær på sin dokumentasjon fra utlandet, skal ikke ha ført fravær på sin dokumentasjon for det aktuelle året. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha ført fravær. Her skal det føres stiplet linje. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Utfyllende informasjon om fravær finner dere på udir.no.

Karakterer i orden og adferd ved halvårsvurdering jf. forskrift til opplæringslova § 3-13 og standpunktkarakterer etter avsluttet opplæring i skole jf. forskrift til opplæringslova § 3-16. 

Karakterer i orden og i adferd (oppførsel) føres i henhold til forskrift til opplæringslova § 3-6. For fastsetting av karakter i orden og adferd vises til forskrift til opplæringslova § 3-13 og § 3-16.

Også elever som går mot grunnkompetanse og får opplæring på programområdekoder med H--x/HT-x/ HTAx/HTHx (x = år i videregående opplæring) i 7. til 10. posisjon skal ha orden og adferd. Se under B10 Spesialundervisning for nærmere forklaring på kodene.

Lærlinger/lærekandidater som tar fagopplæring i skole (alternativ vg3) etter forskrift til opplæringslova § 6A-9 skal ha ført orden og adferd.

Elever i grunnskolen som tar fag på videregående opplæring (GSGSK0VG--) skal ikke ha ført orden og adferd. 
 

Voksne som følger opplæring særskilt organisert for dem skal ikke ha karakter i orden og adferd. Se skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 2.7.

Gyldige karakterer og andre vurderingsformer/-uttrykk jfr. skriv fra Utdanningsdirektoratet om Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5 og forskrift til opplæringslova § 3-5.

Der det ikke er grunnlag for å sette vurdering i et fag settes IV (ikke vurderingsgrunnlag). Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.4.

For elever med vedtak om spesialundervisning er vurderingsuttrykket VO (vurdert etter individuell opplæringsplan).  Viser til skriv fra Utdanningsdirektoratet Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring, pkt 11.3.

For elever som ikke møter til eksamen, samme hva grunn er, føres IM (ikke møtt). FAM29 "Eksamen ikke avlagt" (ikke dokumentert fravær) eller FAM39 "Dokumenter fravær" skal føres i tillegg.

OBS! 
Ved bortvising fra eksamen pga at eleven forstyrrer eller hindrer gjennomføring av eksamen, eller dersom eleven blir tatt i fusk eller forsøk på fusk skal det føres IV (ikke vurderingsgrunnlag) i rubrikken for eksamenskarakter.
 

Vurderingsuttrykkene IB, IV eller IM skal ikke forekomme på et vitnemål når vurderingen er gitt i fag som inngår i grunnlaget for bestått yrkes- eller studiekompetanse.

Utdanningsdirektoratet har avklart følgende:
I noen fag er vurderingsuttrykket Deltatt. I disse fagene skal det føres stiplet linje (istedenfor Deltatt) dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget.   
 

I forbindelse med realkompetansevurdering benyttes GK (Godkjent). For voksne som er realkompetansevurdert er det mulig å registrere IG (Ikke godkjent) når ikke hele faget er vurdert som godkjent. Se nærmere under E1 Realkompetansevurdert dato.

Forsøk i videregående opplæring for voksne – Modulstrukturerte læreplaner.
Forsøkslæreplaner i voksenopplæringen 2017-2024 og 2019-2024.
Disse får vurdering Godkjent (GK) eller Ikke godkjent (IG).

Voksne som får vurdering etter opplæring skal føres med fagstatus V, karakter for halvårsvurdering 2 med karakter GK/IG og FAM33 (Karakter gitt som halvårskarakter).
Voksne som får en realkompetansevurdering skal føres med fagstatus R, skriftlig eksamenskarakter GK/IG og FAM33 (Karakter gitt som halvårskarakter) med stiplet linje i eksamensform.
FAM33 skal for dette forsøket benyttes selv om karakteren føres som standpunkt/eksamen.
På vigoiks.no finner dere nærmere info om programområdekoder og fagkoder.

Blir registrert i det skoleadministrative systemet med den målform eleven skal ha utskrevet vitnemål på.

Data vedr denne variabelen hentes fra systemparameter i Vigo-lokalbase.

Variabel i statistikkfilene:

Det er satt opp offisielle datoer for uttrekk av statistikk.

Til SSB leveres filene «ssbKontrakt» (Kontrakter pr 01.10) og «ssbAvlagte Prover». Disse filene leveres primo desember (1. levering) og medio januar (endelig levering). 
Til Utdanningsdirektoratet leveres ssbKontrakt i begynnelsen av hver måned gjennom hele året. I tillegg leveres «UdirFormidling» i perioden juli-november.

Variabel i statistikkfilene:

Dette kan gjelde elev i skole, lærling, lærekandidat og praksiskandidat.

Dersom hjemsted ikke er utfylt brukes eventuelt bostedsadresse.

Variabel i statistikkfilene:

ID-feltet for bedrift, opplæringskontor eller medlemsbedrift.
Kan også være skolenummer (eks fagopplæring i skole).

Variabel i statistikkfilene:

Startdato på lærekontrakt, opplæringskontrakt, praksisbrevkontrakt, fagopplæring i skole (Vg3) og fagbrev på jobb. Startdato skal være den dato lærlingen/lærekandidaten og bedriften er enig om at opplæringen/verdiskapningen i bedriften starter.

Det skal settes startdato for alle kontrakter som godkjennes.

Det skal kun være en startdato pr kontrakt. En person kan ha flere kontrakter og da vil det være en startdato pr kontrakt. Disse kan ikke være over samme tid.

Variabel i statistikkfilene:

I denne datoen er det tatt hensyn til eventuell forlengelse av kontrakt, basert på avbrudd.

Sluttdato påvirkes av fradrag i læretid (f.eks. skolegang og tidligere praksis), avbrudd (se variabel C07 Avbrudd fra og C08 Avbrudd til) og forlengelse (ved søknad pga behov for tillegg av tid) og stillingsprosent (se variabel C20 Stillingsprosent).

Variabel i statistikkfilene:

I avbruddsperioden er ikke lærlingen/lærekandidaten tilstede i bedriften. Det utbetales ikke tilskudd i avbruddsperioden.

Avbruddsårsak meldes til fylkeskommunen som registrerer avbruddskoden. Se variabel C09 Avbruddskode.

En kontrakt kan ha flere avbrudd. Siste avbruddsdato overføres til SSB/Udir.

Variabel i statistikkfilene:

Dette er siste dato før lærlingen/lærekandidaten er tilbake i bedriften.

Se også info under variabel C07 Avbrudd fra.

En kontrakt kan ha flere avbrudd. Siste avbruddsdato overføres til SSB/Udir.

Variabel i statistikkfilene:

Dato for avslutning av kontrakt.

Avslutningsdato settes på kontrakt når følgende forhold inntrer (se variabel C12 Avslutningskode):

• avsluttet etter avlagt prøve
• læretid utløpt uten prøve
• gått over i annet arbeid
• begynt på annen skole/kurs
• sluttet på grunn av brudd på arbeidslivets regler
• endret kontraktstype
• sluttet på grunn av flytting
• sluttet på grunn av feilvalg
• overført til ny kontrakt
• sluttet av andre lignende grunner

Når kontraktsforhold avsluttes eller opphører, skal avslutningsdato alltid registreres uansett årsak. Dette registreres manuelt.

For punktet ”avsluttet etter avlagt prøve” gjelder følgende:

• Registrering av prøvedato i prøvebildet gir avslutningsdato i kontraktsbildet automatisk.
• Når prøvedato er tidligere enn dato for ”Kontraktsslutt” blir avslutningsdato satt lik dato for ”Kontraktsslutt”.
• Når prøvedato er etter dato for ”Kontraktsslutt” blir avslutningsdato satt lik prøvedato.

OBS!! Når avslutningsdato registreres blir de gitt melding om at det må legges inn avslutningskode (se variabel C12 Avslutningskode).

Utfylt data fører til fullførtkode S.

Variabel i statistikkfilene:

Hvilken kontraktspart har ønsket/søkt om heving av kontrakt.

Heving av kontrakt vil si å avslutte kontrakt før kontraktsslutt er nådd. Dette kan ønskes av en eller begge kontraktsparter. Registreres manuelt etter vedtak.

Variabel i statistikkfilene:

Sentralt kodeverk som kommer fra Vigo kodeverksbase.

Når kontraktsforhold avsluttes eller opphører, skal årsak alltid registreres med korrekt avslutningskode. Dette registreres manuelt.

For kontrakter avsluttet med prøve:
Registrering av prøvedato i prøvebiildet gir avslutningskode, AB, S2 eller S1 avhengig av resultat, autmatisk i kontraktsbildet.

Variabel i statistikkfilene:

• Lærekontrakt er kontrakt for lærlinger. Disse skal ha opplæring i alle mål i læreplanen, med sikte på fag/svennebrev. 
• Opplæringskontrakt er kontrakt for lærekandidater. Disse har opplæring etter reduserte mål i læreplanen, med sikte på kompetanseprøve.
• Fagopplæring i skole er ”kontrakt” for de som ikke har læreplass i bedrift, men får opplæring etter læreplan for «Fagopplæring i skole». Disse kan ha opplæring i alle mål i læreplanen med sikte på fag/svennebrev, eller i reduserte mål i læreplanen mot kompetanseprøve. Dette fremgår av programområdekoden.
• Kontrakt om fagbrev på jobb er for kandidater som har vært i lønnet arbeid i faget i minst ett år. De kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplass og ta fag-/svennebrev på grunnlag av dette.

Variabel i statistikkfilene:

En kontrakt må godkjennes av fylkeskommunen, og dato for godkjenning må registreres, før kontrakten er gyldig og blir med i statistikker og tilskuddsberegninger.

Dato skal fylles ut når alle parter har signert kontrakten.

Variabel i statistikkfilene:

Læretid i antall måneder for kontrakt, etter fradrag (fradrag = godskriving i brutto læretid, eks fratrekk for skole og praksis)

Variabel i statistikkfilene:

Beregnet felt.

Brutto opplæringstid
Den totale andelen av læretidens omfang som er definert som opplæringstid i læreplanen for programområdet. Jfr. Rundskriv Udir–01-2018 vedlegg 1.

Fradrag opplæringstid
Antall måneder fradrag i opplæringstid i bedrift. Beregnet felt som følge av fradragsregistrering.

Variabel i statistikkfilene:

Avhengig av rettstype
Basis 1 gis til alle med ungdomsrett
Basis 2 gis til alle andre

Det betales ikke ut bedriftstilskudd til de som går fagopplæring i skole.

Sentralt kodeverk. Satsene kommer i et årlig brev fra Utdanningsdirektoratet.

Variabel i statistikkfilene:

Registreres manuelt i underbilde ”Avvik fra standard stillingsprosent” under kontrakt. Feltnavn Lærlinge%. Stillingsprosenten kan variere gjennom hele læretiden.

Påvirker kontraktens sluttdato (variabel C06 Læretid til), men ikke netto læretid eller det totale tilskuddet.

Variabel i statistikkfilene:

Ulikt fylkesnummer i forhold til variabel C01 Avgiverfylke.

Variabel i statistikkfilene:

Bestått fag-/svenneprøve kvalifiserer til utstedelse av fag-/ svennebrev og eventuelt vitnemål.

Bestått kompetanseprøve kvalifiserer til utstedelse av kompetansebevis.

Bestått praksisbrevprøve kvalifiserer til utstedelse av praksisbrev.

Variabel i statistikkfilene:

* For de som har obligatorisk 3 år i skole og mangler verdiskapning i bedrift.

Variabel i statistikkfilene:

Prøvenummer. Legges ut om det er prøve nr 1, nr 2 osv for personen på denne programområdekode.

Prøvenummer i VIGO er bygget opp slik
FFPPP

FF = Fylkesnummer
PPP = 001 (Prøve nr 1), 002 (prøve nr 2) osv

Variabel i statistikkfilene:

Den dato prøven blir avlagt. Hentes fra prøveprotokollen til prøvenemnda.

Variabel i statistikkfilene:

Resultat av både praktisk prøve og teori. Begge deler må ha bestått resultat for at prøven skal være bestått. Gjelder for alle kandidattyper.

Feltet beregnes ut fra hva som registreres i feltene Praktisk og Teori for resultatet av prøven.

Feltet inneholder også statuskoder i forhold til arbeidet med prøveavvikling.

AN Prøven er annullert som følge av klage
Det er kun mulig å klage på stryk. Et prøveresultat kan annulleres (AN) etter klage på enten formelle feil under prøveavviklingen, eller etter klage på faglig vurdering av prøven. Ved medhold i klagen kan prøven ansees som ikke avviklet, og får status AN.

F - Foreldet
Kandidaten er ferdig med praktisk prøve, men har ikke gjort ferdig teoridelen innen tidsfristen på 2 år etter avlagt praktisk prøve.

Variabel i statistikkfilene:

Dato filen ble kjørt ut.

I Vigo årshjul er det satt opp hvilken dato aktuelle filer skal leveres til SSB og Utdanningsdirektoratet.

Variabel i statistikkfilene:

Variabel i statistikkfilene:

Variabel i statistikkfilene:

Avbruddsdato tom 31.12.2099.

1 hvis Læretidens start må være mindre eller lik telledato og avbrudd må være opprettet før eller etter telledato, og åpent (uendelig) og Kontakt avslutningsdato må være blank eller større enn telledato.

Brukes av SSB til kontroll.

Variabel i statistikkfilene:

Søkers prioritering av programområde med skole eller fagopplæring i aktuelt fylke.

Viser hvilket ønske det aktuelle programområdet er satt opp av søker. 

Variabel i statistikkfilene:

Kode for status på aktuelt ønske.

Viser behandlingsstatus for hvert ønske på søknaden på tidspunkt for uttrekk av fil.

Variabel i statistikkfilene:

Forslag til bedrifter som ligger på hvert ønske.

Bedriftsforslagene nummereres tilfeldig.

Variabel i statistikkfilene:

Behandlingsstatus for hvert forslag.

Viser behandlingsstatus for hvert forslag på søknaden på tidspunkt for uttrekk av fil. Viser hvordan de er behandlet i bedriften. Noen har fått plass og andre er satt uaktuell.

Variabel i statistikkfilene:

Kontraktsnummer. Legges ut om det er kontrakt nr 1, nr 2 osv for personen på denne programområdekoden.

Kontraktsnummer i VIGO er bygget opp slik:

FFKKK
FF = Fylkesnummer

KKK = 001 (Kontrakt nr 1), 002 (Kontrakt nr 2) osv

Variabel i statistikkfilene:

Når fagkonsulent har realkompetansevurdert aktuelle fag vil den endelige dato (Realkompetansevurdert dato) bli satt av saksbehandler. Saksbehandler skal alltid godkjenne vurderingen som er gjort av fagkonsulenten. 

Voksen som er realkompetansevurdert, kan få vurdering "Godkjent" (GK). Godkjent betyr at hele faget er bestått. På kompetansebeviset eller vitnemålet føres "Godkjent" (GK) i rubrikken for eksamenskarakter og FAM18 (Realkompetansevurdert).

Vurderingsform "Ikke godkjent" (IG) kan bare benyttes i forhold til fag som er realkompetansevurdert, men hvor ingen deler av faget er godkjent. Vurderingsuttrykk "Ikke godkjent" (IG) skal aldri skrives ut på kompetansebevis. Kandidater som ikke får godkjent hele faget har rett til restopplæring i faget etter opplæringslova § 4A-3.

Ved godkjent realkompetanse i deler av fag føres FAM03 (Jf. vedlegg). I vedlegget skal fremkomme hvilke deler av faget som er godkjent.
 
Viser til Forskrift til opplæringslova § 4-6 og skriv Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 5.3.

Ved overføring til Vigo og videre til SSB/Udir er det alltid dato for siste fag som er vurdert som blir sendt videre.